NUPI-forsker og USA-ekspert Svein Melby mener den amerikanske presidentens utenrikspolitikk kan ses en jacksoniansk reaksjon på 11. september. Betegnelsen henspiller på «indianerkrigeren» Andrew Jackson som var landets syvende president mellom 1829-1837.

— Dette er en retning som i hovedsak representerer amerikansk verdikonservatisme der forhold som ære, rettferdighet, individualisme og hardt arbeid inngår som viktige elementer, sier Melby. I rapporten Hegemonens hamskifte , presenterer han en inngående analyse av den amerikanske utenrikspolitikken under George W. Bush og utviklingen etter 11.september.

Foruten krigen mot terror, har denne politikken vært preget av såkalt unilateralisme, et høyt globalt ambisjonsnivå der målene søkes oppnådd først og fremst gjennom nasjonale virkemidler fremfor internasjonalt samarbeid. USAs egenrådighet kommer ikke bare til uttrykk i utenriks- og sikkerhetspolitikken, men viser igjen på mange områder, for eksempel i Kyoto-forhandlingene der USA for lengst har meldt seg ut.

Melby mener president Bush står den jacksonianske retningen svært nær, i sterk personlig kontrast til sin forgjenger Bill Clinton.

Det enkle og effektive

— Hva kjennetegner denne retningen?

— Der har nokså enkle forestillinger om samfunnsspørsmål. Og om ikke spørsmålet i seg selv er så enkelt, har de likevel alltid sans for enkle svar, effektive løsninger og ikke minst; en rask og ubyråkratisk beslutningsprosess. De har en notorisk skepsis til eliter og til føderal styring, unntatt de ordninger som tjener middelklassen økonomisk. Gjennomgående har de et pessimistisk og realistpreget syn på internasjonale forhold, mener Melby.

Den folkelig forankrete retningen Bush er eksponent for, blir ifølge NUPI-forskeren ofte oppfattet som likegyldig til det som rører seg i internasjonal politikk.

— Men deres ofte instinktive engasjement er likevel nøkkelen til USAs evne til internasjonale militære operasjoner. Her snakker vi om selve grunnlaget for det man, noe enkelt, kan kalle amerikansk militarisme. I den grad USA har en krigslobby, er det her denne finnes. Ingen støttet USAs krigføring i Vietnam sterke og lengre enn jacksonianerne.

11.september-reaksjonen

Selv om president George W. Bush alt under valgkampen viste at han var sterkt påvirket av denne retningen, understreker Melby at 11.september førte til en enorm jacksoniansk reaksjon hos president Bush.

— Ingenting utløser nemlig slike reaksjoner hos denne gruppen som et feigt bakholdsangrep mot uskyldige, forsvarsløse sivile. Terroristene og deres handlinger var nesten som skreddersydd for å fremprovosere de sterkeste reaksjonene som vel er mulig, fremholder Melby.

Reaksjonene rettet seg ikke bare mot terrorproblemet, men også mot den elitedominerte tilnærmingen som dominerte amerikansk utenrikspolitikk. Etter 11. september var det åpenbart for jacksonianerne at linjen var feilslått. Svein Melby beskriver gruppens tankegang på denne måten:

Verdensbildet

— I deres øyne hadde USA prøvd å lede gjennom å lytte til verden, stille sitt samfunn åpent for alle og tilby andre lands innbyggere muligheter til fremragende utdannelse og arbeid, og så var takken for alt at man ble hatet og foraktet og tydeligvis heller ikke akseptert selv av sine nærmeste allierte.

Ifølge Melby ble dermed ryggmargsreaksjonen å vise en annen side av USA, et USA som definitivt også kunne lede og demonstrere for en hel verden hvem som egentlig bestemmer når det kommer til stykket. Og man ga blaffen i om denne kursendringen fyrte opp under anti-amerikanismen.

Han mener hendelsene 11. september innebar en vedvarende endring av verdensoppfatningen til store grupper i det amerikanske samfunnet. Derfor har den kursomlegging som Bush har lagt opp til sin gjennom sin doktrine en betydelig majoritet av folket i ryggen.

Bush-doktrinen

Doktrinen baserer seg på en mer ambisiøs tilnærming til USAs internasjonale lederrolle enn det som har vært tilfelle noen gang tidligere i nyere amerikansk utenrikspolitisk historie. Med sin enorme militære overlegenhet i bunn, skal pro-demokratiske systemendringer kobles med betydelig innslag av fysisk maktbruk.

— På en slående måte er Bush-doktrinen en kombinasjon av en optimistisk vurdering av USAs posisjon, og en tilsvarende pessimistisk analyse av hovedtrendene i det internasjonale trusselbildet, mener Melby.

Ifølge presidentens sikkerhetspolitiske rådgiver Condoleezza Rice, tenker Bush at USA skal fungere som navet i et hjul hvor man holder de internasjonale trådene sammen, men der USA også bestemmer hjulets retning og fart.

— For å bekjempe kreftene som ifølge Bush truer den siviliserte verden, er demokratisering og spredning av markedsøkonomi den eneste realistiske vei til varig velstandsforbedring og stabile politiske forhold.

Melby sier videre at presidenten særlig har den muslimske verden i tankene når det gjelder demokratisering og regimeendringer.

De amerikanske verdiene

Amerikansk verdispredning har også tidligere vært en sentral del av USAs utenrikspolitikk, men først og fremst på det retoriske planet. Med George W. Bush har klokkertroen på det amerikanske systemet og spredning av dets verdier fått en mer fremtredende plass i utformingen av USAs utenrikspolitikk.

Melby mener Bush helt siden 11. september har lagt opp til et endelig oppgjør med Saddam Hussein. Visjonen er at et regimeskifte i Bagdad kan fungere som første etappe der hele regionen gjennomgår en demokratiseringsprosess.

— Men har ikke USA og Bush andre motiver, for eksempel et ønske om å skaffe seg økt kontroll med Iraks enorme oljereserver?

— Oljen er av underordnet betydning i forhold til den sikkerhetspolitiske begrunnelsen. Vi hadde aldri fått den bruken av militærmakt vi nå kommer til å se, hadde det ikke vært for 11. september. President Bush har stor oppslutning på hjemmebane for sin politikk om å bekjempe det de frykter aller mest, kombinasjonen diktaturstater og masseødeleggelsesvåpen, sier Melby til BT.

Han mener USA helt siden Sovjetunionens sammenbrudd har utviklet seg til det han kaller «en internasjonal hegemon». Landet har nå en maktposisjon som verden trolig aldri før har sett makten til. USA står for 25 prosent av verdens samlede produksjon av varer og tjenester, og alene for bortimot 40 prosent av verdens forsvarsbudsjetter. Hypermakten USA har lederstilling innen datateknologi og medisinsk forskning og den kulturelle dominansen blir stadig mer markant.

— Alt dette gir USA et dramatisk større handlingsrom enn det vi så under den kalde krigen. Mye tyder på at vi er ved innledningen til en ny epoke der USAs forhold til resten av verden kan bli preget av en kraftfull anvendelse av landets overlegne maktressurser, mener Melby.

Han sier det er urealistisk å tro at EU i overskuelig fremtid vil kunne fremstå som en reell maktpolitisk motvekt til USA. - EU mangler to grunnleggende forutsetninger, nemlig militærmakt og sikkerhetspolitisk beslutningsevne, mener NUPI-forskeren. Melby tror et forsøk fra EUs side om å utfordre USA, fort vil kunne destabilisere verden.

— Det vil kunne ha smitteeffekter i Asia, der Kina kunne komme til å gjennomføre et liknende forsøk på å utfordre USA. Dermed kan det skjøre asiatiske maktbalansesystemet rakne, og regionen lett kunne bli kastet ut i en stormaktsrivalisering som også involverer Japan og den koreanske halvøyen, sier Melby. Han mener Europas innflytelse på amerikansk utenrikspolitikk, som et modererende korrektiv, vil være størst gjennom tilnærming, og ikke gjennom konfrontasjonspolitikk.