I slutten av juli møtes det demokratiske partiet til sitt lands— og nominasjonsmøte i Boston.

Det var neppe mange som tenkte at det kunne bli den endelige «kroningen» av en kandidat fra vertsbyen da landsmøtebyen ble valgt, men det er neppe til å unngå at det blir litt ekstra festivitas når Massachusetts-senatoren får det endelige klappet på skulderen. Og det i en by som har gitt moderne amerikansk politikk noen av de mest iøynefallende og artikulerte ikoner. Det skulle være nok å nevne John F. Kennedy.

MEN KERRY ER på sett og vis historie.

Nå er det viktige hvem han velger som sin visepresidentkandidat. «Parkameraten» som skal utfylle den erfarne senatoren, oppveie hans svakheter, balansere en del av hans standpunkt i enkeltsaker og bidra til at spesielle velgergrupper «lokkes» til stemmeurnene.

Virkeligheten er at visepresidentkandidaten kan være like viktig som presidentkandidaten selv. Og dermed er det ingen liten bør som legges på den utvalgtes skuldre.

John Kerry har de siste dagene tydelig blitt personlig engasjert i jakten på den mest passende kandidaten, og det er nærmest offisielt at han har ført samtaler med to av sine konkurrenter fra nominasjonsvalgene, kongressrepresentant Richard Gephardt fra Iowa og senator John Edwards fra Nord-Carolina.

Det har skjedd etter at det tilsynelatende førstevalget, senator John McCain, effektivt har stengt døren for et eventuelt tilbud fra Kerry. McCain er republikaner, men - for å si det mildt - ikke helt på linje med president George W. Bush i viktige spørsmål, og ville kunne ha vært brobygger for Kerry mot det høyst bevegelige sentrum i amerikansk politikk. Noen vil sikkert huske at Vietnam-helten McCain i første fase av nominasjonsvalgene i 2000 var en markant utfordrer til Bush.

Fredag ble han omfavnet av presidenten under et arrangement for soldater på vei til Irak i delstaten Washington. Det var første gang de to sto på samme scene siden mai 2000. Washington Post kalte det «et symbol på republikansk solidaritet».

DEN SISTE UKEN har jeg kunnet diskutere det kommende valget med observatører som har presidentembetet som sitt spesiale.

Svarene på hvem Kerry bør velge spriker. Hver for seg er de interessante. Og relevante. Det mest interessante er imidlertid at ingen av de «boklærde» kommer opp med en kvinne som aktuell kandidat.

Og når sant skal sies: Siden professor Frank Soruf ved Minnesota-universitet forsommeren 1984 trakk frem Geraldine Ferraro og Dianne Feinstein som mulige visepresidentkandidater for Walter Mondale har jeg ikke hørt noen komme med aktuelle kvinnelige kandidater til å bli visepresident i USA.

Mondale valgte som kjent Ferraro, et populært valg, men siden forsvant hun, av forskjellige og høyst sammensatte årsaker, fra den politiske hovedscene.

TILBAKE TIL ÅRETS VALG. Den svenskættede historieprofessor Keith W. Olson ved Maryland-universitetet, som i mange år har delt sine kunnskaper med skandinaviske kolleger og studenter, er ikke i tvil om at Kerry må velge en parkamerat som gir ham utenriks- og sikkerhetspolitisk troverdighet. Og han er ikke i tvil om hvem Kerry bør velge.

Olsons valg skal jeg komme tilbake til.

Statsviteren Stephen J. Farnsworth, professor ved Mary Washington College i Virginia, som med sin journalistbakgrunn de siste fire årene har foretatt et dypdykk i de viktigste fjernsynsstasjonenes dekning av presidentvalget, mener at både Gephardt og Edwards har positive egenskaper å tilføre Kerry.

Gephardt bl.a. med sine tette bånd til fagbevegelsen og sin bakgrunn fra den viktige Midtvesten, Edwards som den entusiastiske stemmesanker han er, i kraft av, som Bill Clinton, å være en personifisering av den amerikanske drømmen om å kunne nå helt til topps selv om du kommer fra enkle kår.

Farnsworth mener imidlertid at Bill Richardson, i dag guvernør i Arizona, vil være det mest politisk korrekte valg for Kerry. Hans regjeringsbakgrunn, men ikke minst det faktum at han er halvt meksikansk, vil kunne bidra til å aktivisere den latinamerikanske befolkningen i viktige stater. Dette vil kunne avgjøre valget.

COLIN POWELL.

Det er rådet Keith W. Olson gir til John Kerry når han skal velge sin visepresidentkandidat.

— Er det mulig? Å ta utenriksministeren i en republikansk regjering?

— Ja, sier Olson. - Med sin bakgrunn og sine holdninger er jeg ikke i tvil om at Colin Powell vil bli trodd om han skifter side. Og han vil gi Kerry den tyngden han trenger.

For øvrig: Også Stephen Farnsworth har et råd på veien. Men det er til George W. Bush:

— Kvitt deg med Dick Cheney. Han kan bli en for stor belastning!

— Hvem skal han velge?

— Tja. Hva med Elizabeth Dole ...

<b>HVILKE STRENGER</b> skal John Kerry spille på når han velger sin visepresidentkandidat?<p/> FOTO: BRIAN SNYDER, REUTERS<p/>