Putin brukte en knapp timelang tale til den russiske nasjonalforsamlingen tirsdag til å forsvare beslutningen om å innlemme Krim og byen Sevastopol i Russland. Regionen er i dag internasjonalt anerkjent som en del av Ukraina.

Han understreket at et overveldende flertall i befolkningen, både på Krim og i Russland, støtter at Krim igjen blir russisk.

— I folks hjerter og sinn har Krim alltid vært og vil for alltid forbli en udelelig del av Russland. Denne forpliktelsen, som bygger på sannhet og rett, har vært urokkelig, nedarvet fra generasjon til generasjon, sa Putin i sin følelsesladde tale.

Han lovte samtidig at Russland ikke har noen planer om å gripe inn i Øst-Ukraina og splitte opp landet ytterligere.

Putin og to ledere for Krim-myndighetene undertegnet avtalen om å gjøre halvøya russisk. Beslutningen må også ha tilslutning fra Russlands nasjonalforsamling, men dette anses som en formalitet.

Historiske linjer

I talen sa Putin videre at folkeavstemningen på Krim var helt i tråd med demokratiske prinsipper og med folkeretten. Han trakk også lange historiske linjer.

Halvøya, som strekker seg ut i Svartehavet og i lange tider har vært hjem for Russlands Svartehavsflåte, er ifølge ham et «hellig sted» for russerne.

— Spørsmålet om Krim er avgjørende viktig, historisk viktig for oss alle, sa Putin.

Sovjetlederen Nikita Khrusjtsjovs overgivelse av Krim til Ukraina i 1954 var en krenkelse, fastslo han.

— Mange russere gikk i seng den ene kvelden som russere og våknet neste morgen opp som fremmede i et nytt land, sa han.

Da Sovjetunionen brøt sammen i 1991, inntraff nok en «katastrofe» for russerne på Krim.

— Krim ble glemt. Millioner av russere våknet opp i nye land. De ble en minoritet, sa den russiske presidenten.

Steile fronter

Putin godkjente allerede tirsdag morgen et forslag til traktat om innlemmelse av Krim i Russland.

Det skjedde dagen etter at landet ble rammet av de hardeste sanksjonene fra USA, EU og Norge siden den kalde krigen. Men tiltakene blir møtt med en kald skulder fra Russland, og Putin varslet gjengjeldelse.

— Vi er lei av disse sanksjonene. De fremprovoserer bare ironi og sarkasme, sier Putins utenrikspolitiske rådgiver Jurij Usjakov.

Vestlige land mener Russland brøt folkeretten med sin militære inngripen på Krim etter maktskiftet i Kiev, som i februar brakte et vestvennlig styre til makten i Ukraina.

Men Putin hevdet tirsdag på nytt at Russland ikke har grepet militært inn på Krim.

Ukraina utsatt for «kupp»

I talen advarte Putin kraftig mot det politiske maktskiftet i Ukraina. Den nye regjeringen har ifølge ham tatt makten i et brutalt kupp og har banet vei for «nasjonalister, nynazister, russofober og antisemitter».

— Det er hovedsakelig de som nå bestemmer hvordan ukrainerne skal leve. De såkalte ukrainske myndighetene har introdusert en skandaløs ny lov om revisjon av språkpolitikken som direkte krenker de nasjonale minoritetenes rettigheter, sa han i talen.

Ifølge Putin vil det i framtida være tre likeverdige språk på Krim, nemlig russisk, ukrainsk og krimtatarsk.

Vesten, mener Putin, har «krysset en grense» og opptrådt uprofesjonelt og uansvarlig i konflikten om Ukraina og Krim. Russland ønsker ikke konfrontasjon med Vesten, men må forsvare russiske interesser, forklarte han.