«Delta i den egyptiske politiske prosessen eller ta konsekvensene av det». Dette er ultimatumet hærsjef Abdel Fattah al-Sisi har stilt Det muslimske brorskap i Egypt. Generalene regner med folkets støtte til å slå ned på"vold og terror».

Varetektsfengslingen av Egypts avsatte president Mohamed Mursi fredag kan knyttes til hærens skarpe retorikk, mener førsteamanuensis Albrecht Hofheinz ved Universitetet i Oslo (UiO).

— Hæren ønsker å bevise at den har folkelig støtte til å slå ned på Brorskapet. Slik jeg ser det, manipulerer hæren den folkelige misnøyen med Brorskapets styre. De har vist seg dyktige til å utnytte denne misnøyen til å gjenopprette et system der de har det siste ordet, selv om de ikke vil stå i første rekke, sier Hofheinz til NTB.

- Sisi har makten

Mursi er siktet for sammensvergelse med Hamas i forbindelse med angrep mot politistasjoner og fengsler under folkeoppstanden mot president Hosni Mubarak i 2011.

— Dette viser at det ikke er den nye presidenten eller statsministeren som har makten, men Sisi, mener Hofheinz.

Blir Mursi dømt for å ha samarbeidet med fremmede makter, risikerer han streng straff. Mohammad Badie, Brorskapets øverste leder, har oppfordret alle egyptere til å reise seg «mot det blodige kuppet». FAFO-forsker Mona Abdel Fadil påpeker at Brorskapet er en organisasjon med store interne forskjeller.

— De som allerede er uforsonlige vil bli mer uforsonlige som et resultat av presset de nå utsettes for. Men så tror jeg at andre vil se verdien av å holde hodet kaldt, særlig nå som de er under press og blir anklaget for å være terrorister. Det vil bli viktig for dem å vise at kritikken er feilslått, sier forskeren.

Mubaraks stat ikke borte

Abdel Fadil tror arrestasjonen av Mursi og general Sisis uforsonlige tone vil gjøre det vanskelig for Brorskapets ledelse å gå i dialog med landets nye myndigheter.

— Denne typen press skaper forståelig nok mye sinne. Underforstått blir det sagt at Brorskapet er terrorister, sier hun til NTB.

Brorskapet mener anklagene mot Mursi viser at det nå er tidligere president Hosni Mubaraks regime som igjen har fått grepet om styringen av landet. Hofheinz mener store deler av Mubarak-staten aldri ble borte.

— Viktige deler av systemet som støttet Mubarak, som politiet, sikkerhetsapparatet og de store økonomiske aktørene forsvant aldri og har fått mer selvtillit etter at Mursi ble avsatt, sier Hofheinz, som jobber ved UiOs institutt for kulturstudier og orientalske språk.

Parallell til Algerie

Førsteamanuensen mener det ikke er usannsynlig at det som skjedde i Algerie i 1991-92 da islamistene vant valget, men hæren grep makten, kan gjenta seg. Da førte det til fremveksten av voldelige radikale grupper og borgerkrig.

— Det gir dem en gyllen anledning til å dyrke offerrollen. De kan med gode grunner hevde at de har forsøkt å delta i den demokratiske prosessen, mener Hofheinz.

— Men som under militærkuppet i Algerie og fram til nå har det vist seg at dette bare er hykleri. Det som har skjedd kommer til å styrke de elementene innen dette spektrumet som heller mot mer ekstreme posisjoner. Men jeg tror ikke Det muslimske brorskaps øverste ledere åpent vil oppfordre til vold, tilføyer Egypt-kjenneren.