— Når og hvis et angrep kommer, vil landene som deltar trolig bruke alle virkemidler unntatt soldater på bakken. Men det pågår fortsatt heftig politisk diskusjon om saken, påpeker seniorrådgiver Per Erik Solli ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt NUPI til NTB.

Så lenge denne diskusjonen i og utenfor FNs sikkerhetsråd ikke er avsluttet, vil USA og dets allierte heller ikke angripe Syria. Man ønsker seg mer tid til å finne en løsning som ikke omfatter en militær aksjon, men det vil bli et angrep slik situasjonen er nå, mener Solli.

Russisk svar?

Torsdag ble det meldt at Russlands marine sender to skip til Middelhavet på grunn av «situasjonen der».

— Dette er nok et politisk signal om at russerne fortsatt støtter regimet i Damaskus, sier kommandørkaptein Per Christian Gundersen i mediegruppa ved Forsvarets høgskole.

Han peker på at den russiske marinen har en strategisk viktig havn i Tartus på den syriske middelhavskysten.

Solli tror russerne, som fra før av har en militær tilstedeværelse til sjøs i området, ønsker å markere en politisk protest. Han ser ingen dramatikk i at to nye russiske marinefartøyer går inn i Middelhavet.— Faren for at russerne blir dratt inn i en militær konflikt er mikroskopisk, sier Solli.

Russerne har stilt seg svært kritiske til tanken om en militær aksjon mot Syrias president Bashar al-Assad og hans regime, påpeker han.

Styrker

Kommandørkaptein Gundersen sier at våpnene og de militære styrkene som kan bli brukt i et angrep, er tilgjengelige.

— Det som ennå mangler, er en politisk beslutning, påpeker han.

— Når beslutningen kommer, vil målene for en militær aksjon bli plukket ut, og så kommer angrepet, mener Gundersen.

Han peker på at krysserraketter som kan bli brukt, har en rekkevidde på opp til 2.500 kilometer, og ikke må bringes i stilling nær Syria.

Per Erik Solli tror de vestlige landene vil sette inn kryssermissiler fra skip og fly mot mål i Syria. Kampfly med bomber og ubemannede fly - såkalte droner - kan også bli tatt i bruk, sier han.

— Man vil prøve å angripe rakettsystemer som kan bære kjemiske våpen og andre kritiske mål. Det blir snakk om bruk av både elektroniske cyberangrep og tradisjonelle våpen med sikte på å slå ut syrisk ledelse og kommunikasjon ved å ramme kommunikasjonssystemer og datanettverk, fortsetter seniorrådgiveren.

Tidsbegrenset

Solli mener også det vil bli et tidsbegrenset angrep, som skal markere verdenssamfunnets misnøye med bruken av kjemiske våpen i konflikten i Syria.

FN-inspektører har denne uken gransket meldinger om at gass ble brukt i Damaskus-området i forrige uke.

USA, Storbritannia, Frankrike og kanskje også Tyrkia vil bli med i en eventuell slik aksjon. Men for øvrig er det ennå uklart hvem som ellers vil delta.