Nå vet vi ikke sikkert hva norske myndigheter vil foreta seg. Men det er lite som tyder på at utenriksminister Jonas Gahr Støre eller andre i den politiske ledelse i hans departement – eller andre regjeringsmedlemmer for den saks skyld – kommer til å møte Hamas—representantene.

Om de i det hele tatt får innreisetillatelse til Norge.

USA OG EU HAR allerede sluttet rekkene i sin holdning til Hamas: Det er en terrororganisasjon som man ikke vil ha noe å gjøre med. Uttalelsene fra statsminister Persson under et statsbesøk i Finland, tetter hull i EU-rekkene, og dermed er det dårlige kår for at det i det hele tatt opprettes kontakter til dem som i dag er de reelle folkevalgte makthaverne i det palestinske området.

Norge driver sitt spill ved å kanalisere økonomisk støtte til den hardt prøvede palestinske befolkningen via kontoret til president Mahmoud Abbas og internasjonale bistandsorganisasjoner.

Samtidig er det stilt krav til Hamas om anerkjennelse av staten Israel. Og slutt på truslene om at Israel skal slettes av kartet.

Håp om en varig og rettferdig fredsløning innerst i Middelhavet synes lengre borte enn på lange tider.

DIALOG ER ET nøkkelord i fredsprosesser. Men her er det lagt til rette for isolasjon av et politisk parti/organisasjon som – selv om den aldri så meget har blod på hendene – gjennom lovlige, og tilsynelatende ryddige, demokratiske valg har fått flertall i den palestinske nasjonalforsamlingen.

Det er som å skru klokken minst tjue år tilbake i tid.

Både svenske og norske sosialdemokrater har store investeringer i fredsprosessen i Midtøsten. Og de har – gjennom mer eller mindre hemmelige kanaler – bidratt til at den daværende palestinske ledelse, representert ved PLO-formannen Yasser Arafat, ble sluppet inn i varmen.

De har også bidratt til at det ble opprettet direkte kontakt mellom USAs daværende utenriksminister George P. Shultz og Arafat. Det skjedde 9. desember 1988, da Shultz fikk et brev underskrevet av Arafat der PLO-formannen avskrev terrorisme som våpen i alle dens former.

Mellommann var den daværende svenske utenriksministeren Sten Andersson. Sammen med vår egen utenriksminister Thorvald Stoltenberg har han en stor del av æren for at dialogen som førte frem til Oslo-avtalen ble opprettet. De forsto begge behovet for en åpen dialog, at partene kunne møtes og snakke sammen.

NÅ ER DØRENE i ferd med å lukkes. Man kan spørre hvor lang tid det vil ta før partene igjen kommer på talefot ansikt til ansikt.

Med en lukket dør til flertallet i den palestinske nasjonalforsamlingen kan man spørre hva skjebnen til en mulig fredsavtale blir. Om det i det hele tatt lykkes president Mahmoud Abbas å få i stand noen avtale med Israel. For det kan ikke gå den israelske regjeringen, som nå har sin egen agenda for hvordan trygge Israels grenser, hus forbi at palestinerne er i ferd med å isoleres av store deler av verdenssamfunnet.

USA VILLE HELLER ikke ha noe å gjøre med PLO i sin tid. Og landets regjering skal være irritert over invitasjonen til Hamas om å besøke Norge.

Men kanskje det igjen kan være tid for litt norsk (og svensk) sosialdemokratisk vågemot for å få i stand en dialog med en palestinsk politisk kraft som neppe vil forsvinne med et fingerknips.