Den første velgergruppen Ehud Barak forsøkte å hente tilbake, var landets 1,2 millioner palestinere med israelsk statsborgerskap, de såkalte israelske araberne.

— Som statsminister er det jeg som har det øverste ansvaret for alt som skjer i landet, også hendelsene som kostet 13 arabiske innbyggere livet. På vegne av regjeringen og meg selv vil jeg dypt beklage drapene. Ingen israelsk borger skulle ha blitt drept under noen demonstrasjon, selv ikke en ulovlig en, sa Barak under et regjeringsmøte søndag.

Det var en unnskyldning som kom i seneste laget, ettersom drapene han viste til fant sted i oktober.

Mens 95 prosent av de israelske araberne stemte på Barak ved forrige valg, har de nå varslet boikott. Ikke bare i protest mot at statsministeren satte inn væpnet politi da de demonstrerte til støtte for sine landsmenn i de okkuperte områdene, men også fordi han til tross for den massive støtten aldri inviterte dem med i regjeringskoalisjonen.

Skremselspropaganda Den andre gruppen Ehud Barak desperat har forsøkt å hente tilbake de siste dagene, er de russiske immigrantene som utgjør nærmere 20 prosent av velgerne.

Kveld etter kveld har kampanjeinnslagene rullet over israelske fjernsynsskjermer, der en sint Barak med russiske undertekster har fortalt hvordan Sharon vil kaste Midtøsten ut i en ny storkrig.

Barak har også advart mot koalisjonspartnerne Sharon vil måtte støtte seg på, først og fremst de ultraortodokse partiene på ytre høyre fløy.

Disse partiene skremmer de russiske immigrantene, som verken er særlig opptatt av religion eller ser poenget med å risikere livet i avsidesliggende bosettinger i de okkuperte områdene.

At Sharon kan vise til russiske besteforeldre, har ikke gjort det lettere for Barak å nå fram med sitt budskap, ei heller at den 72 år gamle eks-generalen er like sekulær som ham selv.

Spøkelser i skapet Baraks leir har forsøkt å skremme velgerne bort fra Sharon ved å vise filmklipp fra tidligere kriger. Men å trekke gamle spøkelser ut av Sharons skap er et farlig spill, ettersom velgerne vet at Baraks eget skap langtfra er tomt for spøkelser.

Begge de to eks-generalene har brukt store deler av sine liv på å krige, begge har de deltatt i israelske dødsskvadroner som har jaktet på palestinske ledere, og begge har måttet tåle massiv internasjonal kritikk for manglende respekt for menneskerettighetene.

Da enkelte i Barak-leiren tidlig i valgkampen truet med å offentliggjøre nye detaljer om Sharons rolle under den katastrofale invasjonen i Libanon i 1982, svarte Sharon med å vise til at Barak selv ikke bare deltok, men også ivret etter å invadere Syria i samme slengen.

NTB - Nils-Inge Kruhag