Forklaringen er innviklet, som man kan vente seg når det handler om et såpass vanskelig filosofisk spørsmål. Men ifølge professor John Brookfield ved universitetet i Nottingham må man ta utgangspunkt i arvestoffet DNA, meldte britiske medier fredag.

DNA endrer seg ikke i løpet av et individs utvikling fra embryo – tidlig fosterstadium – til ferdig skapning, sier Brookfield. Det betyr at den første høne må ha vært embryo inne i et hønseegg, og utelukker at høns kan ha blitt til ved mutasjon av en annen art, framholder han.

Fjærfebonden Charles Bourne gir professor Brookfield medhold i et resonnement bygd mer på bondevett enn avansert vitenskap. – Hvis en kenguru la et egg og det kom en struts ut av egget, ville det jo være et strutseegg og ikke et kenguruegg, framholder han.

Det logiske svaret på dette argumentet er trolig «hæ?», men så vel fjærfebonde Bourne som professor Brookfield er sikre i sin sak. De forstår likevel at de risikerer å bli hakket på av folk som er av en annen oppfatning.