Liberia og Sierra Leone har slitt med ettervirkninger etter borgerkriger, men har de siste årene hatt vekst i økonomien, selv om de fortsatt er blant verdens fattigste land. Men ebolaepidemien har snudd opp ned på det.

— Folk er redde, de tør ikke eller kan ikke lenger skaffe mat eller drive handel som før, sier Denise Brown, regiondirektør i FNs matvareprogram (WFP), til NTB.

— Begge landene er i utgangspunktet selvforsynte med ris. Problemet nå er at mange ikke tør å gå ut på jordene og høste avlingene. Det er også problemer med å få kjørt maten til markedene, forklarer Brown videre.

Handelen stopper opp

— Samtidig er mange landsbyer og hele bydeler avstengt og satt i karantene. Dermed kan ikke folk dra til markedene for å kjøpe mat. Det blir også stans i pengestrømmen, fordi handelen stopper opp. Det som begynte som en helsekrise, er iferd med å utvikle seg til en krise som truer hele økonomien i landene, påpeker Brown.

Epidemien er nå ute av kontroll i Liberia og Sierra Leone. Om lag 10.000 smittetilfeller er registrert. Av disse er nesten 5.000 endt med dødsfall, ifølge WHO.

Ifølge anslag fra USA kan 1,4 millioner være smittet innen midten av januar dersom det ikke mobiliseres raskt.

Norsk politi

En økonomi i nedgang gir også økt kriminalitet. Men i Liberia viser det seg at den mest alvorlige kriminaliteten, som drap, overfall og voldtekt, har sunket.

— Det skyldes nok at det er innført portforbud om natten, sier norske Gro Jomås, kontingentleder for elleve norske politirådgivere som er tilknyttet FNs politistyrke UNPOL i Liberias hovedstad Monrovia.

— Med portforbud blir det mindre av den groveste kriminaliteten, som ofte skjer nattetid. Derimot ser vi en kraftig økning i tyverier og andre, såkalte mildere former for kriminalitet, sier hun til NTB.

Ebolautbruddet har også fått andre konsekvenser. I Liberia er alle skoler og universiteter stengt på grunn av smittefaren, og vil trolig ikke åpne før om tidligst et år, ifølge myndighetene. Dermed mister mange barn og unge verdifull skolegang.

Spedbarnsdødeligheten stiger

I tillegg har mødre- og spedbarnsdødeligheten i Liberia og Sierra Leone økt igjen, etter en tid med nedgang. Gravide kvinner lar være å oppsøke helseklinikker i frykt for å bli smittet av ebola, og lokale helsearbeidere kvier seg for å forløse fødende i frykt for selv å bli smittet.

— I starten av utbruddet ble mange helsearbeidere syke og døde fordi de manglet beskyttelsesutstyr. Folk ble redde, og da nyheten om ebola spredte seg, ble enda flere redde, sier Augustin Kabano, leder for UNICEFS seksjon for mødrehelse i Sierra Leone.

— Flere av helseklinikkene på landsbygda har bare to eller tre ansatte. Så når en av dem dør, klarer ikke lenger klinikken å holde det gående, sier han.

Ebolaepidemien har ført til en ond sirkel. Ettersom stadig flere blir syke, er det et voksende behov for helsepersonell, ikke minst lokalt. Men ettersom stadig flere blir syke, kvier folk seg for å hjelpe til i behandlingen av de syke.

Har håp

Likevel er det håp.

— Med nok klinikker og et stort antall helsearbeidere som er trent og riktig utstyrt, kan vi klare å få kontroll over epidemien, sier Rajiv Shah, direktør i USAID, til NTB. Det amerikanske bistandsdirektoratet er en stor aktøre i den internasjonale bekjempelsen av ebola i Vest-Afrika.

Nye feltsykehus bygges opp i raskt tempo takket være internasjonale organisasjoner og midler fra blant annet norske myndigheter.

I den liberiske hovedstaden Monrovia er for eksempel 18 klinikker bygd og drevet av USAID, i ferd med å reise seg.

— Vi kan klare dette dersom vi handler nå, sier Shah.