Frankrikes utenriksminister Dominique de Villepin bekreftet i går kveld at Frankrike, Tyskland og Storbritannia er enige om et av de vanskelige punktene i arbeidet med EUs første grunnlov.

Under middagen på utenriksministermøtet i Napoli sent i går kveld skulle nyheten presenteres for EUs øvrige 22 nåværende og kommende medlemsland.

Hva de 22 syntes var ikke kjent da denne utgaven av Bergens Tidende ble trykket. Men når Storbritannia, som er sterkt NATO— og USA-vennlig, er enig med de to andre, som ønsker et mer selvstendig og USA-kritisk EU, vil normalt mye være gjort.

Må ha aksept fra Bush

Hovedpunktene skal, ifølge den franske avisen Le Monde, være disse:

EU skal kunne ha egne operasjoner uavhengig av, men i forståelse med NATO. EUs forsvarspolitiske planleggingsstab i Brussel økes til 130 ansatte. Den militære planleggingsstaben legges til en egen «celle» i NATOs militære hovedkvarter i Mons, utenfor Brussel. En liten slik celle finnes allerede.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters må planen aksepteres av USAs president George W. Bush. USA har tidligere tatt avstand fra alt som kan smake av europeisk rivalisering med NATO. Et amerikansk nei kan fortsatt bli et vanskelig hinder for EU, fordi britene og enkelte er tilbøyelige til å adlyde.

Ifølge Reuters skal planen også drøftes med andre NATO-land som ikke er med i EU. Ingen i Utenriksdepartementet eller Forsvarsdepartementet var tilgjengelige for kommentar i går kveld.

EUs arbeid med sin første konstitusjon kan altså ha kommet et vesentlig steg videre. Om det innvarsler et gjennombrudd for regjeringskonferansen om grunnloven, er en annen sak.

Vanskelig spurt

Utenriksministrenes drøftelser i Napoli i går, de siste før alt etter planen skal «bankes» på toppmøtet i Brussel i desember, tyder ikke på en lett innspurt.

Her ble det kranglet så busta føyk om det meste. Spanias utenriksminister Ana Palacio startet møtet med å gå til angrep på Tysklands, Frankrikes og andre lands manglende respekt for EUs felles regler. Det henspeilte naturligvis på at de to store tidligere denne uken tvang seg til å slippe bot for å ha ulovlig høye budsjettunderskudd for tredje år på rad.

Spania og Polen nekter fortsatt å gi fra seg sine gunstige stemmerettsregler, oppnådd i Nice-traktaten, til fordel for matematisk balanserte regler.

— Nice må få en sjanse. Hvordan kan vi vite at disse reglene er dårlige før de er brukt, sa Polens europaminister Danuta Hübner til Bergens Tidende.

Polens opplegg til kompromiss skal være å la Nice-reglene gjelde til 2009, før man eventuelt endrer dem.

En tredje strid i går gjaldt Europaparlamentets makt over EUs budsjetter. EUs finansministre vedtok nylig at budsjetter er for vanskelige saker å bli overlatt EUs direkte folkevalgte. Mange utenriksministere her i Napoli støtter dem. Europaparlamentets kalte i går utviklingen «fullstendig uakseptabel».

En rekke andre stridstema er også åpne foran siste del av utenriksministermøtet i dag.