Pengepolitikken og muligheten til å styre rentene vil trolig være det viktigste maktmiddelet Norge gir fra seg ved et EU medlemskap. Det tror førsteamanuensis Øystein Thøgersen ved Norges Handelshøyskole. Han ser nemlig ikke for seg at det for en knallsterk økonomi som den norske, vil være mulig med et EU medlemskap uten at vi også er med i Den europeiske valutaunionen (ØMU). Det samme mener EUs ambassadør i Norge.

Med et slikt medlemskap blir Norges Bank en filial under den europeiske sentralbanken, uten andre oppgaver enn enkle, praktiske sysler. Gjedrem blir da ikke lenger termostaten som kan regulere temperaturen i norsk økonomi.

Med euro istedenfor norske kroner, vil vi over natten få halvert renten til et europeisk nivå.

Jappetiden om igjen

— For å unngå en rabiat og ødeleggende prisstigning, må Stortinget da sy sammen statsbudsjetter som er betydelig strammer enn de vi nå lever med, og en inntektspolitikk som er særdeles moderat. Klarer vi ikke det, blir det 80-tallet om igjen. Det betyr prisgalopp, særlig i eiendoms- og aksjemarkedet, etterfulgt av en stygg periode med arbeidsledighet, tror Thøgersen.

I dag er det Gjedrem som prøver å redde oss fra en slik opphetet situasjon ved å øke renten og dermed hindre at etterspørselen ikke går av skaftet.

— Med vår kombinasjon av oljepenger og svake mindretallsregjeringer, er jeg relativt pessimistisk på å få til en finanspolitikk som stram nok, sier Thøgersen.

Gjedrem som filialsjef

Felles valuta og en rentepolitikk bestemt fra Frankfurt, var ikke noe tema som ble diskutert i forbindelse med folkeavstemningen i 1994. Så selv om det norske folk generelt er blitt mer positivt stemt til EU, blant annet som følge av deres lave rentenivå, så er akkurat dette et nytt og særdeles viktig argument som egentlig burde gjøre folk mer skeptisk til et EU-medlemskap.

Som økonom ser Thøgersen faktisk på Gjedrem og muligheten for å drive egen pengepolitikk som den sterkeste grunnen til å forbli utenfor EU. Personlig er Thøgersen i likhet med mange andre økonomer en tvilende tilhenger til EU, og det er først og fremst tanken på å gjøre Gjedrem til filialsjef som skaper tvilen.

Blir for smertefullt

NHH-forskeren ser da også renten og pengepolitikken som et mye bedre virkemiddel for å justere konjunkturene enn finanspolitikken.

Et europeisk rentenivå i Norge vil kreve betydelige innsparinger i offentlige utgifter kombinert med store skatteskjerpelser.

— Så store innstramminger vil kunne fjerne viktige velferdstilbud til folk. Samtidig vil for sterke skatteskjerpelser kunne virke svært så drepende på effektiviteten i økonomien, sier Thøgersen. Han tror rett og slett at en slik måte å dempe prisstigningen kan bli for smertefull.

Et medlemskap i EU og valutaunionen vil riktignok gi oss en stabil og forutsigbar valuta, men rentenivået - som da blir fastsatt i Frankfurt - kan fort bli stikk motsatt av det vi trenger for å stabilisere temperaturen i økonomien her til lands.

Er virkelig annerledes

— Norge har en næringsstruktur som mildt sagt er særdeles forskjellig fra EU. Eksempelvis vil en høy olje- og gasspris dra opp investeringene og aktivitetsnivået i Norge, mens høye oljepriser demper etterspørselen og den økonomiske veksten i EU, som importerer det meste av sin olje og gass.

Det er økonomiprofessor Kjell Gunnar Salvanes ved NHH som peker på at Norge svært ofte er helt i utakt med resten av Europa. Han tror derfor at sjansene er store for at norsk økonomi ofte vil ha en annen aktivitet og temperatur enn EU.

— Mulighetene er derfor store for at når store EU-land som Tyskland, Frankrike og Italia på et senere tidspunkt trenger å kjøle ned sine økonomier med høyere rente, så vil vi trenge det motsatte. Og i EU vil det være disse landene, og ikke Norge, som bestemmer rentenivået, sier Salvanes.

GOD Å HA LIKEVEL: Sentralbanksjef Svein Gjedrem er ingen populær mann for norske låntakere som skjeler til rentenivået i EU. Men uten Gjedrem og hans rentevåpen vil prisstigningen her til lands gå av skaftet. Det vil igjen gjøre krisen i konkurranseutsatt sektor enda større og skape enda mer arbeidsledighet, tror økonomene.<p/> ARKIVFOTO: SCANPIX