Ryktet hadde gått i flere timer om at alt var klappet og klart, men en offisiell bekreftelse kom ikke før nærmere klokken 21 i fredagkveld.

Da kom Irlands europaminister Dick Roche til en gruppe pressefolk og kunngjorde den historiske enigheten. Riktignok skulle de 25 landene møtes til en siste runde, men det ble sett på som ren sandpåstrøing.

Tross hard ordbruk — særlig mellom Frankrikes Jacques Chirac og Storbritannias Tony Blair - hele dagen, ble det altså enighet til slutt.

Norsk glede

Men inntil videre kan den norske ja-siden glede seg over en EU-suksess. Ingrid Langerud, leder av Europeisk Ungdom sier dette om dokumentet:

— Dette styrker demokratiet i EU. Folk får én grunnlov å forholde seg til, ikke fem forskjellige traktater. Europaparlamentet får mer makt. Det betyr at det gis mer verdi til velgernes stemmer og vil trolig lede til økt oppslutning om valgene neste gang, sier Langerud.

— Svekker det ja-sidens sjanser i Norge at EU nå innfører mer overnasjonalitet?

— Nei. Alle ser at utstrakt bruk av flertallsbeslutninger er nødvendig når det er så mange medlemsland, mener Ingrid Langerud.

Kompromiss

Det avgjørende spørsmålet var hvordan et kvalifisert flertall i Rådet i fremtiden skal oppnås. Kompromisset ble at det skal omfatte minst 15 land og disse skal representere 65 prosent av innbyggerne.

15 land gjelder i et EU med dagens medlemstall. Det må derfor beregnes en prosentsats som legges inn i lovteksten med tanke på senere EU-utvidelser.

Sammenliknet med tidligere forslag representerer denne flertallsformelen en viktig innrømmelse til små og mellomstore land.

Enigheten betyr at hele Unionens virke i fremtiden skal baseres på ett enkelt ý riktignok omfattende ý dokument.

Overnasjonalitet

Grunnloven utvider bruken av flertallsavgjørelser til flere saksområder. Det forstås også som overnasjonalitet ý fordi enkeltland eller grupper av land kan stemmes ned. I fremtiden vil bare nokså få saksområder fortsatt måtte avgjøres ved enstemmige beslutninger. Blant disse skatter og avgifter, sikkerhetspolitikk og sosialpolitikk.

Grunnloven betyr noe mer makt til Europaparlamentet, større åpenhet i lovbehandlingen, en formell maktrolle for nasjonale parlamenter og formalisert adgang til å reise saker gjennom grenseoverskridende underskriftsaksjoner.

Grunnloven må godkjennes av alle 25 land før den kan tre i kraft. I minst åtte land skal det holdes folkeavstemninger. De fleste holdes trolig neste år, men noen går kanskje av stabelen alt denne høsten. I land som Storbritannia og Danmark fremstår et flertall for grunnloven langtfra som opplagt.