Død eller ikke død, det er spørsmålet for EUs grunnlovstraktat. Formelt sett er den ikke død før et medlemslands myndigheter har sagt at den er det. Foreløpig har en slik erklæring ikke kommet fra verken Frankrike eller Nederland, selv om flertallet der sa nei i en folkeavstemninger.

Ingen andre land har heller utstedt noen dødsattest, selv om det var ventet at britene ville gjøre det.

Roe gemyttene

Signalene går fortsatt i flere retninger, men det virker nå som om EU-toppmøtet vil klamre seg til håpet om at tiden leger alle sår.

Fristen landene har til å ratifisere, endelig godkjenne, grunnlovstraktaten er 1. november 2006. Men den kan skyves på, et år eller tre, og det ser nå ut til å skje.

I en slik setting, ventes det at Luxembourg og Danmark vil utsette sine folkeavstemninger som nå står på planen henholdsvis i juli og september.

Danmarks utenriksminister Per Stig Møller varslet dette i går:

— Hvis man tar en tenkepause, kan det jo hende at man tenker noe nytt, og da er det vel ingen grunn til å holde noen avstemning ennå, sa han.

Også Sveriges statsminister Göran Persson har flagget at utsettelse blir svaret fra EU-toppmøtet.

Det ser ut som en handlingslammelse, men mange vil se vrien som den minst dårlige av mulighetene på bordet.

En utsettelse åpner for at gemyttene kan roe seg. Og bedre tider kan få anledning til å innfinne seg. Mange tror jo at et økonomisk oppsving og lavere ledighet raskt vil endre klimaet for EU.

Myten om øst

EU-lederne kan i en slik periode også tygge på å gjøre endringer i grunnlovstraktatens omstridte del tre, den om Unionens politikk - som kritikere kaller et nyliberalt manifest.

Noen tror et slikt arbeid kan bli igangsatt på et av EUs toppmøter i høst, under Storbritannias formannskap. EU-lederne er neppe kommet langt nok i sorgarbeidet til å gjøre det allerede nå.

En bakenforliggende tanke er at Frankrike skal ha presidentvalg i 2007. Ingen toppfolk sier det høyt, men mange håper i sitt stille sinn at med Jacques Chirac ute av Elysee-palasset, kan det holdes en ny fransk folkeavstemning.

Denne strategien vil verken være problemfri eller ukontroversiell. Mange vil si det er direkte udemokratisk å holde grunnlovstraktaten «kunstig» i live etter at den er avvist av folkeflertall i to land. Den forutsetter jo enstemmighet.

I et intervju med Süddeutsche Zeitung i går gikk EU-kommissær Günter Verheugen til felts mot nei-velgernes oppfatning av at utvidelsen av EU har vært til ulempe for de gamle medlemslandene. Tvert imot, mener han, er utvidelsen til gagn for hele EU blant annet fordi de nye landene har høyere vekstrater.

At østeuropeere rapper jobbene i vest er ifølge tyskere en myte:

— Det er flere tyskere som jobber i Polen, enn polakker som jobber i Tyskland, sier Verheugen.

Optimistisk

Møtevirksomheten i EU er mer enn alminnelig hektisk foran toppmøtet. I går var blant andre Storbritannias statsminister Tony Blair på tur, først til kollega Jean-Claude Juncker i Luxembourg, EUs formannsland dette halvåret, og så hos president Jacques Chirac i Frankrike.

Langtidsbudsjettet for 2007-2013 er toppmøtets andre store sak. Luxembourg ga i går inntrykk av at det går mot en løsning, og at Storbritannia er villig til å «gi noe» av den omstridte budsjettrabatten landet nyter godt av. Det må i så fall bety at Tony Blair vil gjøre noe annet enn han sier, for han gjentok i går at noe slikt var helt uaktuelt med mindre Frankrike gir fra seg noen landbrukssubsidier, og det er ifølge president Jacques Chirac om mulig enda mer uaktuelt.

— La oss beholde roen. Vi vet vi må finne en løsning. Selv britene vet det. Jeg er optimistisk, sa Luxembourgs utenriksminister Jean Asselborn etter møtet mellom Tony Blair og Jean-Claude Juncker.

<b>MUNTERT MØTE:</b> Det er hektisk møteaktivitet i EU foran toppmøtet som begynner i morgen. I går besøkte Storbritannias statsminister Tony Blair den franske presidenten Jacques Chirac.<br/>FOTO: PIOTR SNUSS