Tony Blairs forslag, som først ble kjent i fjor gjennom et lekket regjeringsdokument kalt «En ny visjon for asylsøkere», består av to hovedpunkter:

  • For å stanse immigrasjonen fra den 3. verden mest mulig, ønsker britene å opprette leire i såkalte «sikre soner» rundt om i verden. Her kan folk søke asyl i EU og vente mens søknaden behandles. Kenya har vært nevnt som et aktuelt venteland.
  • Asylsøkere som faktisk greier å komme frem til EU, skal sendes til leire rundt — men nær - EU mens søknaden behandles. Her er Ukraina og Albania nevnt.

Planene har i de uformelle drøftingene møtt sterk kritikk ikke bare fra flyktning- og menneskerettighetsgrupper, men også fra EU-kommisjonen og land som Tyskland, Finland og Sverige.

- Krenker rettigheter

Det hevdes blant annet at forslagene krenker rettigheter asylsøkere har etter FNs flyktningkonvensjon, ved at forholdene i leirene blir så kummerlige at færrest mulig føler seg fristet. Dessuten skal alt - billedlig talt - gjøres for å unngå å måtte innvilge en asylsøknad. En tanke er at EU skal kunne bruke politisk og økonomisk press mot asylsøkernes hjemland for å fjerne asylgrunnlaget.

Amnesty International sendte i går et åpent brev til EU-lederne, der organisasjonen blant annet advarer mot faren for at flyktningkonvensjonen kan bli brutt i EUs iver etter å øke egen sikkerhet.

På grunn av motstanden sa Tony Blairs utenriksminister Jack Straw i går at britene ikke lenger arbeider aktivt for å få EU med på tanken om transittleire i Ukraina og Albania.

— Men vi vil gå videre med tanken om sikre soner. Vi har støtte hos FNs høykommissær for flyktninger for den tankegangen, sa Straw til Financial Times i går.

Tanken om å beskytte flyktninger nær hjemlandet har støtte også i et EU-vedtak gjort under et toppmøte i Finland i 1999.

Modell fra Australia

Uansett hva EU-lederne vedtar i Thessaloniki eller senere, er det ventet at britene vil opprette ulike leire for å behandle asylsøknader med søkerne trygt plassert i andre land. Britene er inspirert av Australia, som allerede i lang tid har deportert asylsøkere til leire de betaler for i Papua Ny-Guinea og Nauru.

Siden flyktning- og asylpolitikk er et felt der hvert land kan legge ned veto mot utviklingen av en EU-politikk, kan briter og andre gjøre som de vil. I det nye forslaget til grunnlov for EU foreslår likevel EUs reformkonvent at saksfeltet i fremtiden skal gjøres til gjenstand for flertallsbeslutninger.

Reformkonventets forslag til EU-grunnlov ventes å bli hovedsaken på dagens og morgendagens toppmøte i greske Thessaloniki. Men en rekke andre saker står også på dagsordenen, herunder altså asylpolitikk.

Lørdag holdes et eget toppmøte mellom stats- og regjeringssjefene i EU og deres kolleger fra Vest-Balkan. EU-kommisjonens president Romano Prodi sa i går at «Europas samling ikke er komplett uten at våre venner på Balkan er med». Men det er en lang vei å gå, med til dels smertefulle politiske og økonomiske reformer, før Bosnia-Hercegovina, Serbia-Montenegro, Albania, Makedonia og Kroatia kan bli EU-medlemmer. Kroatene er nok nærmest, og i første omgang er altså ledere for alle fem invitert til voksensnakk med EU i Hellas.