Erklæringen får sitt navn fra bydelen i Brussel hvor toppmøtet finner sted. I erklæringen stilles det flere spørsmål om hvordan unionen kan bli mer demokratisk, gjennomsiktig og effektiv.

Belgia, som har formannsvervet i EU ut året, hadde ønsket en erklæring med sterkere føderalistisk innhold. Etter sterke protester fra blant annet Storbritannia og Sverige måtte Belgia fjerne innhold som av disse landene ble oppfattet som ledende. Erklæringen skal imidlertid fremdeles inneholde en henvisning til ønsket om en europeisk grunnlov.

Erklæringen skal fungere som en rettesnor for 62 personer som skal representere medlemsland og søkerland på en årelang konferanse om reform av unionen. Konferansen skal etter planen starte i mars neste år. EU-toppmøtet har ennå ikke blitt enige om hvem som skal lede konferansen.

(NTB)