Tyrkia nekter fortsatt kypriotiske fly og skip adgang til tyrkiske flyplasser og havner. De har heller ikke satt ut i livet en tollunion med alle EUs medlemsland — inkludert Kypros. Tyrkia anerkjenner bare den tyrkisk-kypriotiske utbryterrepublikken nord på øyen, ikke den gresk-kypriotiske regjeringen i sør, som er EU-medlem.

Tyrkia har så vidt begynt medlemskapsforhandlingene med EU. Den første og minst vanskelige biten, om forskning og vitenskap, ble fullført mandag - med et nødskrik. En kypriotisk trussel om veto på grunn av Tyrkias steile holdning holdt på å kjøre hele prosessen av sporet.

Sommerens toppmøte mellom EUs regjeringssjefer begynte i Brussel i går kveld og avsluttes i dag, og i utkastet til konklusjoner slås det fast at videre forhandlinger avhenger av at Tyrkia normaliserer forholdet til Kypros.

Det har hendt før at medlemskapsforhandlinger er blitt lagt på is - sist med Kroatia i fjor, fordi de ikke var ivrige nok i jakten på kroatiske krigsforbrytere.

Uenighet om utvidelse

Den videre utvidelsen av EU er et av mange tema der EU-landene er sterkt uenige. Bulgaria og Romania er allerede lovet medlemskap fra nyttår, så sant de skjerper seg de neste månedene. Også Kroatia er godt i gang med medlemskapsforhandlingene.

Storbritannia og flere av de nye medlemslandene i øst ivrer for et enda større EU, med Tyrkia og flere av landene på Balkan. Østerrike, som har formannskapet i EU dette halvåret, er sterkt skeptisk. De vil at EUs «absorbsjonsevne» skal tas hensyn til, noe de også vil ha inn i toppmøtets sluttdokument. De har støtte både fra Tyskland og Frankrike i sin skepsis.

Mye pause, lite refleksjon

Toppmøtet er ellers sterkt preget av at EU-lederne fortsatt ikke aner hva de skal gjøre med EU-grunnloven. Den havarerte for et år siden, med nei i folkeavstemninger i Frankrike og Nederland. EU ga seg selv ett års «refleksjonspause» for å tenke ut noe lurt - men tiden er blitt brukt mer til pause enn til refleksjon, mener kritikerne. Noe nærmere en klar plan er lederne i alle fall ikke kommet.

En ny opprivende krangel nå er EU-lederne heller ikke interessert i, etter fjorårets bråk om budsjettet og grunnloven. Det gikk i går kveld derfor mot at de gir selv enda et år i tenkeboksen - i første omgang.

15 av EU-landene har allerede ratifisert grunnlovstraktaten. Den skulle hindre at EU blir alt for tungrodd med alle de nye medlemslandene om bord. Blant virkemidlene var en endring i stemmereglene for viktige avgjørelser, en fast «EU-president» og en egen «EU-utenriksminister».

Tyskland skal gå i spissen

Tysklands kansler Angela Merkel er blant dem som fortsatt er innstilt på å berge grunnloven, i en eller annen form, mens den nederlandske regjeringen har erklært forfatningen som død.

Alle er uansett enige om at det er lite å få gjort før presidentvalget i Frankrike i mai neste år, da president Chirac går av. Samme måned er det også valg i Nederland.

Østerrikes kansler Wolfgang Schüssel sier han håper på en endelig avklaring i grunnlovsspørsmålet mot slutten av 2008. Det er ventet at tyskerne vil begynne forberedelsene til en slik avklaring når de tar over EU-formannskapet ved årsskiftet.