EUs utenriksministere godkjente mandag ettermiddag forslaget om midlertidig stans i bistanden til den Hamas-ledede palestinske regjeringen, men avviser at stansen er å regne for «utpressing» av palestinernes regjering.

Det heter likevel at bistandskuttet er et forsøk på å få Hamas til å anerkjenne Israel, få en slutt på volden og gå med på tidligere fredsavtaler. EU vil foreløpig heller ikke ha noen diplomatisk kontakt med Hamas-regjeringen.

– EUs vedtak er verken en trussel eller et forsøk på utpressing. Det er heller ikke en kollektiv straff for resultatet av det palestinske valget der den militante, palestinske gruppen gikk av med seieren, sier den østerrikske utenriksministeren Ursula Plassnik.

Godtar ikke

Palestinernes utenriksminister, Mahmoud Sahar, vil ikke godta en stans i den internasjonale pengestøtten. Sahar, som tilhører islamistbevegelsen Hamas, sier at en slik stans vil påføre den palestinske sivilbefolkningen alvorlige skader.

Også USA har stanset pengestrømmen til den palestinske regjeringen, og i helgen ble det klart at også Norge vil holde pengene tilbake.

– Norge er fortsatt en stor giver til det palestinske folk, vi gir om lag en halv milliard kroner i året. Vi har et høyt ambisjonsnivå som giver, både for å yte humanitær og sosial hjelp men også for å støtte en palestinsk statsdannelse som kan leve i fred med Israel, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) på Utenriksdepartementets hjemmeside.

Om lag en femdel av den norske støtten har tradisjonelt gått direkte gjennom de palestinske selvstyremyndighetene. Støre understreker at den nye regjeringen må anerkjenne Israel, ta avstand fra voldsbruk og respektere inngåtte avtaler.

– Ikke stans støtten

Mandag ba Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp og Flyktninghjelpen den norske regjeringen om ikke å stanse budsjettstøtten til palestinernes regjering.

– Det er vanskelig å se at Hamas i regjeringsposisjon så langt har foretatt seg noe som tilsier at man bør iverksette økonomiske sanksjoner mot palestinernes regjering, slik stans i bistanden i realiteten er, heter det i en uttalelse fra de tre organisasjonene.

Også det internasjonale Røde Kors frykter for hvilke konsekvenser bistandsstansen kan få og mener pengemangel hos palestinerne kan føre til forverrede forhold både i den humanitære og sikkerhetsmessige situasjonen.

Akutt mangel

Palestinske myndigheter er avhengig av pengestøtte for å kunne betale ut lønninger til statsansatte og har allerede akutt pengemangel.

Hamas mangler hele 120 millioner dollar – om lag 778 millioner kroner – for å kunne betale ut lønninger fra mars, sier finansminister Omar Abdulrazeq.

– Pengene må komme fra arabiske land, sier Abdulrazeq til nyhetsbyrået AFP og legger til at Hamas-regjeringen mandag fikk 35 millioner dollar fra Algerie og venter på svar fra Saudi-Arabia.

Protester

Rundt 100 ungdommer kastet mandag egg mot FNs kontorer i Gaza by i protest mot at EU stanser pengestøtten. Også på Vestbredden var det demonstrasjoner

– Hvorfor vil dere sulte oss ut, ropte demonstrantene ifølge nyhetsbyrået AFP.

FNs generalsekretær Kofi Annan har tatt til orde for at den såkalte Midtøsten-kvartetten kommer sammen igjen sent i april eller tidlig i mai. Russland og FN, som utgjør halvparten av kvartetten, har sagt seg villige til å delta på et slikt møte, sa diplomater mandag.

Det var ikke på det rene om den andre halvparten, USA og EU, også ville delta. FNs generalsekretær Kofi Annan støtter et russisk ønske om at Egypt og Jordan skal trekkes direkte med i kvartettens drøftinger av situasjonen.