Norge er bekymret over manglende inkludering i EUs arbeid mot terrorisme.

EUs faste ambassadører, Coreper, avviste tirsdag at den europeiske arrestordren skal defineres som en del av Schengen-samarbeidet, hvor Norge og Island er med. Dermed vil trolig Norge i beste fall bli tilbudt en assosieringsavtale, uten mulighet til å påvirke hvordan ordningen utformes.

— Dette er skuffende. For Norge hadde det vært viktig å være med på debatten om innholdet i arrestordren, sier avdelingsdirektør Tom Brunsell i Justisdepartementet til NTB.

Forslaget om en europeisk arrestordre innebærer at en pågripelsesbegjæring fra en nasjonal domstol automatisk gjelder i alle 15 EU-land. Forslaget har vært til behandling i EU-kommisjonen lenge, men arbeidet har skutt fart etter terrorangrepene i USA. EUs toppmøte skal behandle saken i desember.

Arrestordren blir vurdert som en nyvinning av dimensjoner i europeisk rettspraksis. Ordningen innebærer for eksempel at en gresk domstol kan begjære en svenske pågrepet om han er mistenkt for drap i Hellas. Svensk politi må foreta arrestasjonen, og utlevering skal skje automatisk, innen en frist på tre måneder.

Dramatisk forenkling

Dette vil føre til en dramatisk forenkling av politiets og domstolens jakt på kriminelle over landegrensene. I dag må utleveringer av ettersøkte eller straffedømte ofte behandles på regjeringsnivå.

Arrestordren reiser imidlertid mange rettssikkerhetsspørsmål, og EUs medlemsland er uenige om hvordan arrestorden skal utformes. Blant annet åpner den for utlevering av borgere mellom land med ulike straffenivåer, uten politisk behandling. Et annet kontroversielt element i forslaget er at utleveringen skal skje automatisk dersom forbrytelsen har en strafferamme på mer enn fire måneder. Dette mener mange land er altfor lav.

Norsk iver

Den norske regjeringen har ivret for å bli med i samarbeidet om å utvikle en europeisk arrestordre, og alle partiene på Stortinget ønsker at Norge slutter seg til.

De norske og islandske EU-ambassadørene sendte en formell henvendelse til den belgiske ambassadøren om saken. Utenriksminister Thorbjørn Jagland tok dessuten saken opp i EØS-rådet i Luxembourg i forrige uke.

Men de norske anstrengelsene har vært til liten nytte. Mens EU-kommisjonen var positiv til at arrestorden skulle ha Schengen-relevans, sa EU-ambassadørene nei. Sverige og Danmark skal ha talt Norges sak, men flere søreuropeiske land var skeptiske til å åpne for land som ikke er medlem av EU. Etter hva NTB forstår, var heller ikke det belgiske formannskapet lydhør for norske synspunkter.

Coreper åpnet til slutt bare for at Norge og Island kan tilbys en "assosieringsavtale" etter at ordningen er behandlet av EUs toppmøte i desember.

Dette er ingen god løsning, sett med norske øyne.

— For Norges del hadde det vært viktig å være med på debatten om hvordan arrestorden skal utformes, men nå er det bestemt at dette skal være et rent EU-instrument, og vi må vente til innholdet er klart, sier avdelingsdirektør Tom Brunsell.

Norge har et lite håp om at spørsmålet om Schengen-relevansen kan komme opp på EU-toppmøtet i Gent fredag eller på toppmøtet i Laeken desember, men det anses som lite sannsynlig.

Norge bekymret

Terrorangrepene i USA har satt fart i EU-landenes samordning av justispolitikken. Tirsdag denne uken ble EUs finans- og justisministere enige om et nytt EU-lovforslag mot hvitvasking av penger. Ministrene er også enige om at Eurojust skal bli operativt neste år, en institusjon som skal forsterke samarbeidet mellom EU-landenes justismyndighetene. Dessuten skal EU-landenes etterretningstjenester innlede et helt nytt samarbeid ved å utveksle informasjon innenfor EUs rammer, noe som aldri har skjedd tidligere.

I Schengen-landene Norge og Island, er det økende bekymring for at EU utvikler nye samarbeid mot kriminalitet utenfor grense- og politisamarbeidet i Schengen-avtalen.

— Vi ville satt pris på større grad av inkludering fra EUs side i justissamarbeidet. Det er litt for mange eksempler for øyeblikket hvor Norge ikke slipper innenfor, sier Brunsell til NTB.

NTB