20. februar starter Spania en bølge av minst 11 folkeavstemninger om EUs nye grunnlovstraktat. Flere land kan si nei. To av EUs nye land er blant dem som vekker størst bekymring, kom det frem på en konferanse i Sør-England sist uke.

Forsamlede diplomater, byråkrater, forskere og andre kretset rundt tre tema: Hvordan skal konstitusjonstraktaten «selges» til velgerne? Hvor risikerer EU et nei — og hva skal gjøres da?

— Jeg er overbevist om at vi får minst ett nei-flertall, sa professor Clive Church, fremstående britisk valgforsker.

Han mente det var nær umulig å hindre:

— Det er ikke lett for folk å ta stilling til en traktat som skal regulere all EUs virksomhet. Velgerne vil være fristet til å besvare helt andre spørsmål, stemme nei fordi de misliker sin egen regjering eller fordi de er mot at Tyrkia skal bli med i EU, mener Church.

Ikke bare «the usual suspects» Danmark, Storbritannia og Irland ble nevnt. Også Frankrike er usikkert, fordi deler av venstresiden kan gjøre felles sak med ytre høyre mot «EUs grunnlov».

Enda mer overraskende er det at nye medlemsland som Tsjekkia og Polen fort kan torpedere traktaten.

I Polen er situasjonen snudd på hodet sammenliknet med folkeavstemningen om medlemskap i juni 2003, sa en ekspert derfra. Bøndene, som den gang var mest mot EU, bader nå i subsidier og EU-lykke. Forbrukerne er derimot rasende på grunn av stadig økende priser.

Et vedtak om at det skal holdes folkeavstemning er likevel ventet om kort tid.

I Tsjekkia er situasjonen like kilen. Den EU-positive regjeringen har et flertall på bare én i parlamentet, langt fra de 2/3 som trengs for å ratifisere. Både kommunistene og et stort høyreparti sier nei.

— Vi har rett og slett ikke noe alternativ til folkeavstemning. Uten den, får vi i alle fall ikke ratifisert konstitusjonstraktaten, sier Jan Kavan til Bergens Tidende under en lunsjpause.

Tidligere utenriksminister Kavan sitter i utenrikskomiteen i Tsjekkias parlament, som representant for det største regjeringspartiet, sosialdemokratene.

— Vi har euroskeptikere både til høyre og venstre, men jeg tror folk vil si ja hvis de blir spurt direkte, sier Kavan. Helt overbevist virker han ikke.

Det gjenstår også for regjeringen å få opposisjonen med seg på å vedta en lov som åpner for folkeavstemningen. Og skal den gjøres bindende må loven også vedtas med 2/3 flertall.

Under konferansen der representanter for EUs regjeringer tenkte høyt - beskyttet av sitatforbud - kom mange bekymringer til uttrykk.

— Vi er stort sett enige om at konstitusjonstraktaten gir et enklere, åpnere og mer demokratisk EU. Da må vi i himmelen navn greie å forklare våre velgere det, utbrøt en tilstedeværende, og lokket frem en nervøs latter rundt bordet.

Ikke alle var optimister i så måte.

Hva skal EU så gjøre hvis det blir nei i ett eller flere land? Alle understreket at det ikke finnes noen «plan B» i en skuff.

Formelt har traktaten falt hvis et land sier nei. I praksis kommer det helt an på hvem som sier nei og hvorfor. Ekspertene tegnet og fortalte hva de trodde. Enkelt er det ikke. Noen hovedtrekk:

Et nei fra mer enn to land - eller fra et stort land som Frankrike - betyr enten at grunnlovsprosessen må starte forfra, eller at EU iverksetter elementer fra traktaten på andre måter. Det siste kan dog bare gjøres hvis det kan godtgjøres at velgerne sa nei til «noe annet».

Et nei bare fra Storbritannia vil være et større problem for britene enn for resten av EU. Britene har alltid vært «vanskelige», og sier de nei, kan de bli ekspedert ut, for eksempel til EØS.

Hvis et lite eller mellomstort land sier nei, og årsaken er noenlunde klar, kan EU gi noen innrømmelser, slik at traktaten kan stemmes over en gang til. Det har vært gjort før i Danmark og Irland.

Også Kjell Magne Bondeviks ønskedrøm, et «EU i flere hastigheter», kan være enden på visen, hvis grunnlovstraktaten havner i alvorlig trøbbel.

Storbritannia, Frankrike, Irland, Danmark, Nederland, Luxembourg, Spania og Portugal har alt bestemt å holde folkeavstemning om grunnlovstraktaten.

Polen, Tsjekkia og Belgia ventes å vedta folkeavstemninger om kort tid.

I Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Tyskland, Østerrike, Slovenia, Ungarn og Italia er situasjonen usikker.

Bare i Malta, Kypros, Slovakia og Hellas synes det klart at folket ikke blir hørt.

ENESTE SJANSE: Folkeavstemning er vår eneste sjanse, sier Tsjekkias tidligere utenriksminister Jan Kavan. Hans land er ett av flere som kan komme til å avvise EUs konstitusjonstraktat.<p/> FOTO: FRANK ROSSAVIK