EUs regjeringssjefer greier fortsatt ikke å gi svar på de store spørsmålene unionen strever med: Hvor raskt fellesskapet skal vokse, hvilke land som skal få bli med, og hva som skal gjøres med den havarerte grunnlovstraktaten.

Begeistringen for EU-prosjektet blant velgerne har også fortatt seg, og det bekymrer. Under mottoet «Europa i arbeid» skal unionen derfor konsentrere seg om håndfaste tiltak til glede for borgerne: Styrke kampen mot terror og kriminalitet, samordne asyl— og innvandringspolitikken bedre, gjøre mer for å bremse klimaendringene, rydde opp i jungelen av reguleringer og få det indre markedet til å fungere enda bedre.

Møter på internett EU-systemet skal dessuten bli åpnere. De viktigste avgjørelsene i unionen tas i dag bak lukkede dører på ministerrådsmøtene. Verken debattene mellom ministerne fra de ulike EU-landene, møtereferatene eller hvordan de ulike har stemt er tilgjengelig for offentligheten.

Men heretter skal alle saker der EU-parlamentet har medbestemmelsesrett behandles for åpne dører i Ministerrådet. Møtene skal kunne følges over internett, og bli simultantolket til alle unionens språk.

Storbritannia var skeptisk til forslaget, men ga til slutt etter. De mente de reelle diskusjonene bare vil bli flyttet inn på bakrommene, og fryktet også at lobbyister skal utnytte åpenheten til å presse ministerne.

— Det kan man frykte enten møtene er åpne eller ikke, mente svenskenes statsminister Göran Persson i Brussel i går, som var svært fornøyd med avgjørelsen.

Toppmøtene mellom regjeringssjefene skal fortsatt foregå bak stengte dører.

- Et visst tidspress Parallelt med sjarmoffensiven skal det arbeides videre med de store spørsmålene. Tysklands Angela Merkel får ansvaret for å få arbeidet med EU-grunnloven tilbake på sporet. Fra nyttår har Tyskland formannskapet i EU, og de skal neste sommer legge frem en rapport om hvordan stoda er. Helst skal de også komme med noen gode ideer. Håpet er å ha en avklaring av grunnlovsspørsmålet klar innen 2009.

— Vi kan ikke gi oss selv uendelig med tid. Vi er under et visst tidspress, sa kansler Merkel i Brussel i går.

Det er bred enighet om at EU trenger en omfattende reform for å kunne fungere med snart 27 medlemsland. Men ingen vet helt hvordan, etter at Frankrike og Nederland i folkeavstemninger i fjor sa nei til grunnloven. Den skulle sikre EU fortsatt handlekraft, med endringer blant annet i stemmereglene.

— Det er både umulig og uansvarlig å svare på det spørsmålet i dag, sa Frankrikes president Jacques Chirac i går.

Han er sterkt svekket etter nederlaget med grunnloven, og går av neste vår. Håpet er at en ny og sterkere fransk president skal gi ny fart i EUs reformarbeid.