EU satser på hardt på CO2-rensing

Innen 2020 skal EUs samlede utslipp av klimagasser være redusert med 20 prosent. Og dersom de får med seg resten av verden på en klimaavtale, skal kravet være ytterligere 10 prosent kutt for alle industrialiserte land. Det ønsker i alle fall EU-kommisjonen.

Den globale oppvarmingen var hovedtema da den la frem sine planer for en ny energipolitikk i går. EU vil også skaffe seg sikrere tilgang på energi, og bli mindre avhengige av import av gass og olje. Det skal skje på flere måter:

n Satsing vann- og vindkraft, varmepumper og bioenergi. En femdel av energien som blir brukt i 2020 skal være fornybar.

n Energisparing: Mer drivstoffgjerrige biler og strengere krav til energibruk i bygninger. En femdel av dagens forbruk skal spares.

n Satsing på CO2-rensing og -lagring for gass- og kullkraftverk.

n Åpning og samordning av det europeiske energimarkedet, særlig for gass og strøm. Målet er større effektivitet gjennom konkurranse.

n Mer forpliktende samarbeid med de store energileverandørene utenfor EU.

n Bistand til EU-land som vil bygge ut atomkraft. I flere land, blant annet Tyskland, blir en fornyet atomkraft-satsing diskutert.

Ikke bindende ennå
- Vi vil utvikle en ny, lavkarbon-økonomi. Dette er en postindustriell revolusjon, sa EU-kommisjonens president José Manuel Barroso da han la frem planene. Han viste til at ti av de elleve siste årene er å finne på topp-ti-listen over de varmeste årene som har vært registrert.

- Vi må handle nå, sa Barroso.

Ingenting av det som ble lagt frem i går var forslag til direktiver eller bindende regler - det vil først komme senere i år, og både regjeringssjefene og EU-parlamentet skal si sitt først.

Kommisjonspresident Barroso mente likevel at planen både er ambisiøs og er realistisk.

- Ingen land eller regioner har noen gang lagt frem noe som er mer ambisiøst, skrøt Barroso. Han måtte i går likevel tåle kritikk fra miljøsiden for at forslagene ikke går langt nok.

Norge kan komme med
For Norge kan EU-satsingen på CO2-håndtering få betydning. Kommisjonen foreslår å etablere 12 fullskala pilotprosjekter for slik rensing, og Mongstad, Kårstø og Tjeldbergodden kan alle komme med i konkurransen om å bli ett av dem.

- Vi er veldig glad for forslaget, sier Arve Thorvik, leder for Statoils kontor i Brussel. Han sitter selv i en av EUs arbeidsgrupper for CO2-håndtering.

- EU vil aldri greie å nå målene som blir satt her uten CO2-rensing og -lagring, mener Thorvik, som har god tro på at de norske prosjektene kan nå opp.

EU-kommisjonen legger opp til at alle nye gass- og kullkraftverk skal ha CO2-rensing fra 2020. Deretter skal slik teknologi også tas i bruk i gamle kraftverk.

Pilotprosjektene blir kostbare, og EU-kommisjonen vil bruke forskningspenger fra EU-kassen. Men dette vil ikke være nok. Thorvik er spent på resten av finansieringen - og på om det vil lykkes å gjøre CO2-rensing lønnsomt så tidlig som EU ønsker seg.

Også Bellonas mann i Brussel, Paal Frisvold, er med i arbeidsgruppen.

- Vi har alltid ment at CO2-håndtering må til for å redusere klimautslippene. Nå er det lagt en ambisiøs tidsplan. Det er veldig bra, sier Frisvold.



PILOTPROSJEKT: Kommisjonen foreslår å etablere 12 fullskala pilotprosjekter for CO2-rensing. Mongstad er ett av flere steder som er med i konkurransen om å bli ett av dem. EU-kommisjonen vil ha full rensing innen 2020.

ARKIVFOTO: SILJE K. ROBINSON