I Italias hovedstad skal regjeringssjefene denne lørdagen markere sine posisjoner i dragkampen om det som skal bli EUs første grunnlov. Kampen kan vare helt til våren og ingen venter at møtet i dag skal komme veldig langt. Likevel kan møtet her i Roma gi klare indikasjoner på hvordan prosessen vil gå.

Etter forpostfektningene å dømme lå det an til å bli de små mot de store, eller kanskje mer presist: Veteranene mot nykommerne.

Seks land har stått hardt på at grunnlovsutkastet fra EUs reformkonvent ikke skal tukles med. Det er de samme seks som har vært med helt siden Romatraktaten i 1957: Tyskland, Frankrike, Italia, Belgia, Nederland og Luxemburg.

Bare syv igjen

Mot dem sto, grovt sett, hele røkla som har meldt seg inn senere, og de ti som blir med fra mai neste år.

Men etter hvert har Storbritannia, Danmark, Sverige og mange andre hoppet av alliansen som særlig Østerrike har prøvd å bygge opp.

Nå synes bare syv land å gjenstå som «opprørslystne» foran regjeringskonferansens start: Østerrike, Ungarn, Finland, Slovenia, Tsjekkia, Malta og Litauen.

De syv vil at alle land skal ha et permanent medlem med fulle rettigheter i Kommisjonen. Konventet har foreslått en ordning der bare 15 av 25 har stemmerett, men med innlagt rokering.

Alliansen er skeptisk til å droppe EUs roterende formannskap til fordel for en fast rådspresident.

Og, mer generelt, de vil markere seg mot en utvikling der de store landene tiltar seg mer makt og rettigheter i EU.

Men selv om de nå bare er syv, kan de likevel ha stor makt. Alle må nemlig bli enige før EUs grunnlov kan bli noe av.

Gud i innledningen

Denne frontlinjen er ikke den eneste.

Et stridsemne som nok vil stjele overskrifter fremover, er Irlands og Polens kamp for å få en klar referanse til Gud i innledningen til EUs første grunnlov. Her har Vatikanet presset på.

Mot står en gruppe mer verdslige land, med Frankrike i spissen. For dem er det viktig å markere at EU nettopp ikke er en religiøs union.

Selv om polakkene gjerne vil være EUs fremste katolikker, kan det være verdt og merke seg at de prioriterer en annen sak høyere i IGC: Å beholde den for dem sjenerøse stemmevektingen fra Nice-traktaten. I løpet av hestehandelen om nye stemmerettsregler i sene nattetimer i Nice fikk Polen tildelt nesten like mange stemmer i ministerrådet som Tyskland, enda sistnevnte har nær tre ganger så mange innbyggere.

I det nye grunnlovsutkastet er ubalansen rettet opp, til polakkenes mishag. Og spanjolenes, som er i samme situasjon og på krigsstien i samme ærend.