Avgjørelsen om hva som skal stå i EUs første grunnlov tas ikke før på toppmøtet i Brussel 12. og 13 desember. Etterpå skal dokumentet dessuten ut til en rekke folkeavstemninger.

Likevel ryddet utenriksministrene noe vei for sine sjefer her i Napoli..

Frattini og hans britiske kollega Jack Straw sa at de to hadde foreslått å utsette det betente spørsmålet om stemmetallene i EUs ministerråd til etter 2009. Hvis det blir løsningen i Brussel, kan Spania og Polen erklære seier. De to mellomstore får da inntil videre beholde sine sjenerøse stemmetall fra EUs kompromiss om Nice-traktaten i 2000.

Forsvars-avklaring

På en måte er dette bare en politisk finte, for Nice-reglene skulle uansett gjelde frem til 2009 av praktiske grunner. Nå er det imidlertid åpent hva som skjer etter den tid. Mot slutten av tiåret kan EU dessuten ha ytterligere nye 2-4 medlemmer og behov for mer omfattende endringer i beslutningsstrukturen.

Mange tror at EU-landene ikke har annet valg enn å bøye seg for Spania og Polen i denne omgang. Men for land som Tyskland og Belgia vil det være en bitter pille å svelge. Tysklands utenriksminister Joschka Fischer sa i går at et slikt resultat vil bety fiasko for hele regjeringskonferansen, som han også antydet ikke arbeidet i en «europeisk ånd». Med det mener Fischer at mange av landene kun er opptatt av nasjonale interesser.

Den tredje saken som skal gå mot avklaring er formuleringene om forsvarssamarbeid. Her er Frankrike, Storbritannia og Tyskland nær enighet. Meningen er å legge opp til et samarbeid om forsvar som ikke skal true NATOs plass som Europas fremste sikkerhetspolitiske instrument, men som mange tror vil gjøre nettopp det på sikt. EUs utenriksministere godkjente i går også at de tre og andre kan gå foran i utviklingen av et forsvarssamarbeid. Altså et nytt eksempel på et flerhastighets-EU.

Skepsis i USA

Over denne «avklaringen» henger det dog visse uklarhetens skyer. Britene har fortsatt forbehold og det største sitter i et hvitt hus i Washington. Det er fullt mulig at USA ikke liker utkastet til forsvarssamarbeid i EU, særlig fordi såpass stor vekt legges på et planleggingssenter utenfor NATO.

Frankrikes utenriksminister Dominique De Villepin la seg dessuten ut med de alliansefrie landene Sverige, Finland og Irland da han hevdet at EU-landene også er enige om en gjensidig forsvarsklausul, som forplikter landene til å forsvare hverandre ved ytre angrep. — Det vil vi overhodet ikke ha, sa Sveriges utenriksminister Laila Freivalds.

Sjansene for at EU-landene faktisk blir enige om sin første grunnlov på toppmøtet i desember er større etter helgens stevne. Men avklaringene fra Napoli er ikke glassklare og utgangen er derfor uviss. Laila Freivalds sa det slik i går:

— Det gjenstår så mye at det er vanskelig å tro at vi blir ferdige. Men nå skal formannskapet fremme et nytt kompromissforslag, og så skal vi alle settes under press. Jeg utelukker ikke at det kan gå.

At alle skal ha rett til hver sin kommissær i fremtiden er en seier for en allianse av små land. De store greide ikke å presse frem det mange mener er en nødvendig en «effektivisering» av Kommisjonen. Der ligger da også det mulige nederlaget.