Brussel:

— Nå har jeg lest så mye rart i norsk presse om hvilke motiver og mål vi skal ha i de forestående forhandlingene om utvidelsen av EØS. Noen har til og med hevdet at Kommisjonen kan tenke seg å la EØS-avtalen bryte sammen og å presse frem en ny EU-debatt i Norge. Det er grunnleggende feil, sier den svenske topp-eurokraten til Bergens Tidende.

Han hevder at Kommisjonen er "godt fornøyd" med hvordan EØS fungerer.

— Selvsagt ble EØS til i en annen tid, med bedre balanse mellom EU og EFTA. Men Kommisjonen ser fortsatt på EØS som en god avtale. I en periode hadde vi problemer med at EFTA-landene somlet for lenge med å innarbeide EU-lovverk, men de siste årene har de tre landene skjerpet seg betydelig, sier Percy Westerlund.

EU har kun to mål

Han poengterer derfor at EU nå kun har to mål. Det ene er å bli enig med Norge, Island og Liechtenstein om betingelsene for å utvide EØS, slik at avtalen også omfatter EUs opp til ti nye medlemsland. Det andre er å få gjennomført alt snakk og papirarbeid tidsnok til at EU og EØS kan utvides samtidig fra 1. mai 2004.

— Men det vil være et digert gap mellom Norges og EUs utgangspunkt i forhandlingene. Kan gapet bli for stort?

— Det vil nok være en betydelig forskjell i starten, men det er normalt i forhandlinger. Så må begge parter gi og ta. Vi skal være konstruktive og forventer det samme av vår motpart. Jeg er sikker på at vi finner en løsning. Westerlund vil ikke gå i detaljer om EUs forhandlingsmandat før dette er endelig vedtatt av Rådet 9. desember. Men han bekrefter langt på vei lekkasjene norske medier har fått fra Kommisjonen.

— Jeg kan bekrefte prinsippet vi legger til grunn for vårt mandat, og det er at EFTA-siden må bidra like mye til den sosiale utjevningen som det medlemslandene gjør, sier Westerlund.

Ifølge tidligere lekkasjer fra Kommisjonen vil dette beløpe seg til i underkant av fire milliarder kroner netto for Norge i 2004, et beløp som vil stige til nær 4,6 milliarder i 2006. Det blir en mangedobling av dagens EØS-kontingent.

Direktøren for direktorat C i EUs generaldirektorat for utenriksforbindelser begrunner EUs krav slik:

— Vi skal hjelpe ti relativt fattige, nye medlemsland på fote. Det vil øke funksjonsevnen og verdien til EUs indre marked ý og dermed også verdien for Norge. Da er det bare rimelig at Norge og de to andre EFTA-landene betaler sin del av en regning som kommer til å bli høy, sier Percy Westerlund.

— Jeg vil understreke at EFTA-landene ikke bare har full tilgang til EUs indre marked, de har også fått holde fisk og landbruk utenfor fri konkurranse. Det er en rett EU-land ikke har, sier Westerlund.

Penger og fisk

Penger er det ene store spørsmålet i forhandlingene som ventes å starte tidlig i januar. Det andre er fisk. Fordi Norge mister den tollfrie eksporten til EUs kandidatland, vil Norge ha kompensasjon i form av lettere markedsadgang for fisk generelt. Kan Norge få det uten å åpne for at EU-selskap kjøper seg inn i den norske fiskeriflåten?

— For det første var det Norge og EFTA som selv valgte å holde fisk og landbruk ute av EØS-avtalen. For de internasjonale handelslovene gir ikke Norge og de andre EFTA-landene noe krav på kompensasjon for bortfallet av den tollfrie eksporten, sier Westerlund, og fortsetter:

— Vi er villige til å diskutere lettere markedsadgang. Men vårt krav vil da også være at Norge åpner for investeringer i fiskeriflåten. Det er et sterkt ønske hos flere av våre medlemsland.

— Dette er et betent spørsmål i Norge?

— Vi er klar over det og vil ha det i bakhodet.

— Betyr det at EU kan tenke seg en avtale der lettere markedsadgang for fisk kobles til et høyere finansielt bidrag - og ikke til åpning for investeringer?

— Vi vil se på helheten i avtalen og ikke låse oss i posisjoner på forhånd. Men det er vanskelig å tenke seg lettere markedsadgang uten at noe som helst skjer på investeringssiden. Noe må Norge nok gi på fiskerisektoren også, sier Percy Westerlund til Bergens Tidende.