Tyskland krevde i siste øyeblikk å legge ved en deklarasjon ved forhandlingsmandatet om at "kontingenten" som Norge og de to andre EØS-landene betaler til et utvidet EU, skal regnes som en del av EUs inntekter.

Dersom det tyske forslaget var blitt gjeldende, ville Norge neppe fått direkte innflytelse over hvordan EØS-pengene skal brukes.

Men den tyske erklæringen er bare en meningsytring, og får trolig ikke innflytelse på forhandlingene med EØS-landene som starter 9. januar, opplyser EU-kilder.

For Norge, som er gått med å på øke bidraget til EU-kassa, vil det være totalt uakseptabelt å ikke lenger få innflytelse over hvordan pengene blir brukt.

Bidragene fra EØS-landene går til sosial og økonomisk utjevning i fattige områder i EU.

Forhandler i januar

EU og EØS skal utvides parallelt med ti land fra 1. mai 2004, og 9. januar starter forhandlingene i Brussel om betingelsene.

EU-kommisjonen har tidligere antydet at Norge skal betale 4 milliarder kroner i året i "EØS-kontingent" fra 2004 fordi vi får tilgang til et utvidet indre marked. Det er mer enn det 20-dobbelte av hva vi betaler i dag, og oppfattes som "ekstremt" av norske kilder.

I forhandlingsmandatet som EUs utenriksministere vedtok uten debatt tirsdag, er ingen konkrete tallstørrelser nevnt, men det understrekes at EØS-avtalens såkalte finansielle mekanisme må vurderes "i lys av utvidelsen av EU".

På den annen side heter det at det skal tas hensyn til Norges og Islands geografiske plassering i Europas utkant.

Kilder i EU-kommisjonen fastholder at rike Norge må bidra på lik linje med EUs medlemsland til økonomisk og sosial utjevning i et indre marked vi har full tilgang til.

(NTB)