Med Kommisjonen på lag har EU-organene vedtatt så strenge regler for godkjenning og merking av genmodifisert mat at en rasende Gorge W. Bush anlegger sak i Verdens handelsorganisasjon (WTO). På den annen side presser Kommisjonen på for å få gjennom retningslinjer for genmodifisert innhold i såkorn som flere medlemsland mener er altfor liberale.

Hva dreier den seige striden i EU seg om?

Utgangspunktet er en teknologisk revolusjon. Bioteknologien gjør det mulig å genmodifisere såkorn og matvarer. I terminologien heter det siste «novel food» — ny mat.

For tilhengere er dette en stor sjanse blant annet til å skape sunnere, mer velsmakende og mer holdbar mat. Dessuten kan man lage såkorn som gir bedre avlinger, blant annet ved å bli manipulert slik at de tåler ugressmidler. Dermed kan man bekjempe ugress mer effektivt.

Noen, blant dem George W. Bush, hevder til og med at den nye teknologien kan løse sultproblemet i Afrika.

Ut av kontroll?

Motstanderne mener man vet for lite om genmodifiserte organismers virkning på biologisk mangfold. Selv med begrensninger på bruken av genmodifisert såkorn, vil det skje en naturlig spredning som fort kommer ut av kontroll.

Den «nye given» i bekjempelsen av ugress, kan i sin tur avle frem super-ugress som bøndene vil trenge enda sterkere gift for å ta knekken på.

Forbrukernes interessegrupper frykter helsekonsekvenser og at folk ikke får reell mulighet til å velge bort matvarer med genmodifisert innhold.

På forsommeren vedtok EU et nytt lovverk som tar hensyn til forbrukerne:

For det første vedtok Rådet og Parlamentet at all mat med mer enn 0,9 prosent genmodifisert innhold skal merkes tydelig. Det samme gjelder fôr til dyr. Det genmodifiserte innholdet skal i utgangspunktet være null. 0,9 prosent angir bare en toleransegrense for «uhell», for eksempel ved at en syltetøyprodusent uforvarende har brukt en ingrediens han ikke visste var genmodifisert.

For det andre ble det vedtatt at også produksjonsprosessen må være «ren» hvis et produkt skal unngå stempelet som genmodifisert.

Det ligger også inne mekanismer som sikrer at produkter må gjennom en ny godkjenningsprosess etter ti år.

Reglene ventes å bli formelt iverksatt fra årsskiftet.

Hudflettet av Bush

Regelpakken ble møtt med alt fra nøktern tilfredshet til begeistring blant miljøvernere og forbrukerinteresser.

USAs president George W. Bush, derimot, hudflettet EU for å sette altfor strenge stengsler for biotek-industrien - og da spesielt for amerikansk eksport.

Reglene for godkjenning i USA er nemlig betydelig mer liberale.

Lukket prosedyre

En annen historie omhyller den nært beslektete diskusjonen om regler for utsetting av genmodifisert såkorn.

Mens debatten om «ny mat» i EU har vært gjenstand for full pakke av demokrati og åpenhet, er spørsmålet om såkorn - grunnet et lett obskurt direktiv fra 1966 - overlatt mer lukkede prosedyrer.

Med støtte i den «Faste komité for såkorn», sammensatt av landbruksteknokrater fra EU-medlemsland og Norge, la Kommisjonen frem et regelsett for utsetting av såkorn i naturen. Hvis bønder vil ha avlinger godkjent som «rene», bør såkornet de bruker holde seg under en tilsynelatende lav grense for smitte fra genmodifisert såkorn.

«Bør», fordi disse reglene kommer i form av retningslinjer. De er veiledende.

Problemstillingen er aktuell for bønder som vil drive med ulike former for jordbruk i samme område; vanlig, organisk og genmodifisert.

Miljøvernorganisasjoner mener de lave prosentgrensene - 0,3 til 0,7 prosent, avhengig av art - er høye nok til å skape spredning.

Flere medlemsland sier også sier nei. Landbruksministrenes møte 29. september endte i splittelse. Det er ikke første gang. Dragkampen har vart i et års tid og mens uenigheten varer, har EU i praksis et moratorium - midlertidig forbud - mot godkjenning av nye genmodiserte organismer og matvarer.

Før retningslinjene for såkorn kan vedtas, krever en gruppe land, med Østerrike og Italia i spissen, at det kommet et bindende regelverk for hele EU om hvordan «sameksistens» mellom ulike jordbruksformer skal skje uten fare for smitte av genmodifisert materiale.

Gjelder for Norge

EUs regler på dette området blir gjort gjeldende for Norge gjennom EØS-avtalen. Miljøverndepartementet er i gang med å innarbeide merkingsreglementet i norsk lov. Hva såkornene angår, er det altså foreløpig bare snakk om retningslinjer. Praksis i Norge er streng og det finnes heller ikke noe press fra næringen i retning av liberalisering, opplyser Landbruksdepartementet.

HVA INNEHOLDER FISKEN? Fisk er den dyreart som er lettest å endre genene på.<br/> ARKIVFOTO: JON EEG, SCANPIX