EUs utenriksministere benket seg i går rundt bordet i Luxembourg for finne ut hva de skal gjøre, etter at et klart flertall av irene takket nei til den store reformtraktaten sist torsdag.

Lisboa-traktaten skulle etter planen tre i kraft ved nyttår, og gjøre den stadig større unionen mer lettstyrt. Men først må alle EUs 27 medlemsland godkjenne den – og det satte irene en stopper for.

Det eneste de fleste ministerne så ut til å være sikre på i går, var at tidsplanen sprekker.

– Det er ikke realistisk å få traktaten på plass til 1. januar 2009. Det tror jeg ikke går, sa Danmarks utenriksminister Per Stig Møller etter å ha drøftet saken med sine kolleger.

Han tilhørte det store flertallet som mante til å ha is i magen.

– Den irske regjeringen må få tid og rom til å innstille seg på situasjonen og tenke seg om. Det vil ta uker og måneder å finne veien ut av dette, sa Møller.

Torsdag og fredag møtes regjeringssjefene i Brussel for å diskutere saken. Men de færreste tror det vil komme en klar oppskrift på en løsning der heller.

Flere mener eneste utveien er å spørre irene på nytt, kanskje etter å ha føyet til noen punkter i traktaten som vil gjøre dem mildere stemt: Forsikringer om at den irske nøytraliteten og abortforbudet skal få bestå, eller lovnader om at skatteloven ikke skal trues.

Arbeidet med å finne ut hva det var irene ikke likte er alt i gang. Både EU-kommisjonen og den irske regjeringen har satt meningsmålerne i arbeid.

Men endringene må i så fall ikke være større enn at de 18 landene som allerede har godkjent traktaten slik den er, slipper å begynne helt forfra igjen. Og faren for et nytt nei vil ikke være til å unngå.

– Vi har ennå ikke vurdert noen muligheter. Det finnes ingen enkel løsning, sa Irlands utenriksminister Micheal Martin på spørsmål om en mulig andre runde. Han la vekt på at det irske resultatet «må respekteres», men understreket samtidig at Irland «ikke vil bli stående igjen».

Ingen av utenriksministerne ville i går snakke høyt om å la Irland bli stående igjen mens resten av unionen kjører videre med reformtraktaten.

Signaler om å skape en kjerne av EU-land som vil gå lengre i samarbeidet enn resten, slik blant annet tyske toppolitikere har antydet, ble tonet ned.

Det var heller ingen som ville kaste hele traktaten i bosset. Alle var enige om at ratifiseringen må fortsette: Åtte land gjenstår – i tillegg til Irland. Tsjekkia gjør mange nervøse: Deres sterkt EU-skeptiske president Václav Klaus har sagt at traktaten er død. Det fikk Frankrikes president Nicolas Sarkozy til å ta turen til Praha i går for å overbevise regjeringen om det motsatte. Dersom også Tsjekkia skulle vende tommelen ned, mener de fleste at løpet vil være kjørt.