Det ser ut til at norske EU-motstandere ikke får sine største ønsker oppfylt. Storbritannia har gjort kål på tanken om at EU i fremtiden skal hete Europas Forente Stater, eller noe slikt.

I samme åndedrag er ordet «føderal» tatt ut. EU skal heller ikke i fremtiden kalle seg føderalistisk (overnasjonalt), det skal fortsatt nøye seg med å være et «community» – et fellesskap.

Såpass kan vi si etter at presidiet i EUs reformkonvent i går la frem det første helhetlige utkastet til ny grunnlov for EU. Men hvor mye disse ordvalgene har å si i praksis, vet vi fortsatt ikke.

Fast president?

Reformkonventets president Valery Giscard d'Estaing og hans nærmeste maktet nemlig ikke å bli enige om de institusjonelle spørsmålene. Disse er de mest omstridte. Her ligger forslaget om å erstatte det roterende presidentskapet i EU med en fast president, noe flere små land er imot. Det samme gjelder forslagene om å opprette en fast utenriksminister og en fast minister for valutaen euro. Presidiet varsler at de vil tygge mer på disse sakene, før de leverer en innstilling til den 105 menn og kvinner sterke plenumsforsamlingen som skal diskutere hele pakken 30. og 31. mai. Målet er å ha et komplett forslag til grunnlov klar innen EU-toppmøtet i Hellas 20. og 21. juni. Men denne tidsfristen kan ryke.

Uansett blir hele teksten gjenstand for hestehandel mellom EUs land og institusjoner helt frem til den endelige grunnloven etter planen skal vedtas på en regjeringskonferanse i Roma sent i høst. Heller ikke der kan vi være sikre på at punktum blir satt, for det møtet skal ledes av Italias statsminister Silvio Berlusconi – i egenskap av å være EUs president neste halvår.

Referanse til kristendom?

Det er mye å krangle om, også utenom de institusjonelle spørsmål. Pavekirken har ikke gitt opp å få en referanse til kristendommen inn i grunnloven. Flere er uenige i forslaget om at EU skal påta seg en større rolle innen sosialpolitikken. Spania er sur fordi landet mister sin status som «stort land» og dermed får relativt færre stemmer i EUs organer. I fremtiden skal stemmefordelingen nemlig forholde seg mer direkte til antall innbyggere, ikke til en klassifisering av land i ulike grupper.

I et intervju med nyhetsbyrået Ritzaus kom den danske EU-kommissær Poul Nielson i går med et kraftig angrep på Valery Giscard d'Estaing, som et forvarsel om hva vi har i vente fremover:

— Orgie i manipulasjon

Nielson mener Giscard er besatt av tanken om å legge frem et helhetlig forslag, til tross for at alle vet at teksten i alle fall skal behandles på høyere hold – av medlemslandenes regjeringer. Det har ført til en masse hemmelighetskremmeri og tidspress.

— Dette var ikke ideen med å ha et åpent konvent med en viss bredde. Ideen i denne fasen var å legge vekt på debatt. I stedet er det blitt en orgie i manipulasjon, mener Poul Nielson.