Lyden av tungt artilleri og stridsvogner kunne på nytt høres fra de geriljakontrollerte landsbyområdene vel 40 kilometer nord for hovedstaden Skopje mandag. Regjeringshæren fortsetter angrepene som ble innledet med stor kraft torsdag. Nye militære konvoier ble sett på vei nordover mot området, og en militær talsmann sier hæren fortsetter kampanjen for å drive geriljaen ut av landsbyen Otlja og Matejce, to av vel ti landsbyer under geriljaens kontroll.

Albanske avtale Lederen for EUs felles sikkerhets— og forsvarspolitikk, Javier Solana, kom til Skopje mandag ettermiddag for å ha nye samtaler med Makedonias president, statsminister og andre politikere i et forsøk på å overvinne regjeringskrisen som truer med å velte den to uker gamle koalisjonen.

Den brede samlingsregjeringen, der alle viktige makedonske og albanske partier deltar, ble først opprettet etter betydelig press fra Vesten. Men etter at lederne for Makedonias to albanske partier forrige uke inngikk en forhandlingsavtale med lederen for geriljaen under et hemmelig møte i Kosovo, oppsto en umiddelbar regjeringskrise.

De slavisk-makedonske partiene i regjeringen anklaget straks de to albansk-makedonske partilederne for å forhandle med terrorister, og regjeringshæren innledet et voldsomt angrep på landsbyene geriljaen kontrollerer.

Utløsende Dermed ble splittelsen innad i regjeringen, om hvordan man skal forholde seg til geriljaen, synlig for all verden. Mens de slavisk-makedonske partiene bare omtaler geriljaen som terrorister som skal nedkjempes militært, mener de albanske partiene at man må forhandle med geriljaen.

Splittelse i regjeringen, eventuelt kombinert med store sivile tap i geriljakontrollerte landsbyer, kan være det som får uroen i Makedonia til både å spre seg og intensiveres. Mistilliten mellom makedonske slavere og makedonske albanere er allerede til å ta og føle på i flere byer og landsbyer.

Vesten støtter kampen mot geriljaen, men maner samtidig til en kraftinnsats for å løse de politiske problemene i landet.

Vil bevare Makedonia En meningsmåling gjennomført på vegne av det amerikanske utenriksdepartementet viser at hele 87 prosent av den albanske befolkningen i Makedonia er tilhengere av å opprettholde Makedonia som stat, skriver det britiske nyhetsbyrået IWPR.

Men 69 prosent av albanerne sier samtidig at de er sympatisk innstilt til UCK-geriljaens politiske krav.

Et hovedkrav er at albanerne skal anerkjennes i grunnloven som statsbærende nasjon. Men dette avvises nesten fullstendig av makedonerne. 96 prosent av dem sier nei til dette.

NATO-styrke Meningsmålingen baserer seg på intervjuer med 1091 personer, hvorav 787 slaviske makedonere og 227 albanske makedonere. Den ble gjort i perioden 16. april til 3. mai, da den siste runden med kamper nord for Skopje begynte.

I undersøkelsen sier også 59 prosent av de slaviske makedonerne at de er motstandere av en NATO-ledet fredsstyrke i landet, mens 79 prosent av albanerne sier de ville ønske en slik styrke velkommen. NTB