Brussel

Joaquin Almunia, EU-kommissær for pengepolitikk, støttet i går et fransk-tysk forslag om et felles minstenivå for selskapsskatt i Unionen. Det kan ses som et tegn på at denne debatten snart kommer høyt opp på dagsordenen i Brussel.

EU-land som Tyskland, Frankrike og Sverige henter inn mellom 35 og 40 prosent i selskapsskatt for å finansiere avanserte velferdsordninger. De irriterer seg over at EUs nye medlemsland holder seg med nivåer på selskapsskatt på under halvparten for å tiltrekke seg nye investeringer — samtidig som de nye gjerne vil ha subsidier fra Brussel for sine bønder og for å bygge nye veier.

De avanserte landene ønsker seg en minimumsskatt for selskaper, som landene så kan stå fritt til å gå ut over. 25 prosent har vært nevnt.

Polen har en selskapsskatt på 19 prosent, mens Kypros, Latvia og Litauen har lagt seg på 15. Estland - Europas mest liberalistiske land - har som mål en sats på null prosent for penger som re-investeres.

Men her er det ikke bare snakk om nye, fattige land. Også gamle EU-medlemmer som Irland og Storbritannia har til nå avvist alle tanker om harmonisering av skatt, enten det nå er for bedrifter eller personer.

Den spanske kommissær Almunia erkjenner i et intervju med den belgiske avisen l'Echo at motstanden er sterk. I første omgang mener han derfor det vil være viktig å harmonisere skattegrunnlaget - hvilke verdier og objekter som skal skattlegges. Så får det andre vente.

Eventuelle felles skatteregler må vedtas enstemmig i EU, også ifølge den nye grunnlovstraktaten, så ingenting vil være lett å få innført på dette feltet. Men hvis de nye medlemslandene i EU, som ikke har omfattende velferdsordninger, soper til seg investeringsmidler fra land som Tyskland og Frankrike, kan det skape politiske konflikter.