Resultatene av spørreundersøkelsen «Europas fremtid», utført blant snaut 25.000 borgere i de 25 medlemslandene, viser at både forventningene til, og oppfatningen av, EU spriker i alle retninger.

Mens godt over halvparten av litauerne, latviere, polakker og irer mener at utviklingen i EU generelt går i riktig retning, mener bare 24 prosent av østerrikerne det samme. Med seg på bunnen av listen har de franskmennene, italienerne og britene. Generelt er de nye medlemslandene mye bedre fornøyd enn de gamle.

Undersøkelsen var bestilt av EU-kommisjonen, i kjølvannet av det mislykkede forsøket på å få på plass en EU-grunnlov.

EU har bestemt seg for å bruke tid på de tre d-ene — demokrati, dialog og debatt - før de staker ut kursen videre. Denne store Eurobarometer-undersøkelsen er tenkt som en lyttebøye for å finne ut hva som rører seg i folkedypet.

«Demokratisk og moderne»

Litt å glede seg over har da også kommisjonen funnet: Europeere flest er for eksempel enda mer misfornøyd med hvordan det går i sine egne hjemland enn de er med EU. 43 prosent av EU-borgerne mener det går feil vei på hjemmebane, mens bare 27 prosent mener det går feil vei med EU. Mest negative er kvinner, eldre og de med lav utdanning.

To av tre oppfatter dessuten EU som både demokratisk og moderne. Over halvparten mener at unionen dessuten fungerer beskyttende - men samtidig synes nesten like mange at den også er teknokratisk og ineffektiv.

Som EUs største suksesser har borgerne satt freden medlemslandene imellom, fulgt av det indre markedet og innføringen av euroen.

Flertall for grunnlov

På spørsmålet om hva som vil være det mest nyttige for Europas fremtid, mener over halvparten at utjevning av levestandarden innen unionen vil være aller viktigst. Også her er de geografiske forskjellene store: Tre av fire fra de nye medlemslandene setter dette på topp, mot under halvparten av borgerne fra det «gamle» EU.

En av fire mener innføring av euroen i hele unionen vil være det viktigste prosjektet. Like mange setter en felles grunnlov øverst på listen, fulgt av et felles språk.

Ironisk nok er nederlenderne og franskmennene - som i fellesskap torpederte grunnlovsprosessen med sine nei i to folkeavstemninger - blant de aller mest positive til en EU-grunnlov. Bare i Belgia, Luxembourg og Tyskland er det flere som mener at en grunnlov vil være det aller mest nyttige for Europa fremover.

I motsatt ende ligger Latvia, Estland og Tsjekkia, der bare en av ti mener grunnloven er viktigst.

Sett under ett er 63 prosent av europeerne for en konstitusjon, mens 21 prosent er imot.

«Bortkastet tid og penger»

Også stilt overfor det helt åpne spørsmålet om hva de først tenker på når de hører ordet «EU», er det stor variasjon i hva som melder seg i borgernes hoder: 21 prosent av svenskene svarer spontant at medlemskapet er bortkastet tid og penger, 18 prosent av østerrikerne nevner inflasjon, 27 prosent av italienerne trekker frem euroen, mens en av fire polakker får tanker som «fremskritt» og «en bedre fremtid».