FRANK M. ROSSAVIK

Brussel

Aldri før har pressesalen i EUs Rådsbygning i Brussel vært fullere; over 300 tilreisende journalister fra Tyrkia bidro til det. Derfor var luften blytung da Nederlands statsminister Jan Peter Balkenende — EUs formann dette halvåret - omsider kom og leverte beskjeden, kl 23.15 - 45 minutter etter tidsplanen.

— Det europeiske råd er enige om at vi kan starte forhandlinger med Tyrkia, basert på Kommisjonens anbefaling og oppfyllingen av København-kriteriene, 3. oktober neste år, sa Balkenende.

Dermed bekreftet han ryktene som hadde gått den siste timen: EUs stats- og regjeringssjefer lyktes å bli enige allerede under sin arbeidsmiddag, altså før det egentlige toppmøtet var i gang.

Balkenende fortsatte med å understreke at stats- og regjeringssjefene hadde diskutert det betente spørsmålet om forhandlingene skulle ha åpen utgang. Det har tyrkerne til nå klart avvist.

— Vi ble enige om at målet for forhandlingene er medlemskap. Men det er ingen garanti for at dette blir utfallet. Skulle medlemskap vise seg ikke å være mulig, er det likevel viktig å forankre Tyrkia i den europeiske arkitektur, sa Balkende.

Dette nærliggende kompromisset er tenkt å tilfredsstille alle, både tyrkerne som vil forhandle med medlemskap som mål slik alle andre land har gjort og skeptiske land som Frankrike og Østerrike, som heller vil gi Tyrkia et «privilegert partnerskap» i stedet.

Jan Peter Balkenende fortsatte med å fortelle at han straks skulle møte Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan for formelt å overbringe tilbudet, og for å diskutere Kypros-problemet.

EU vil ha Tyrkia til å anerkjenne den gresk-kypriotisk styrte øystaten selv om tyrkerne okkuperer den nordlige delen. Dette er en lei nøtt, men Erdogan hadde tidligere på dagen i går signalisert kompromissvilje.

Både Balkenende og Kommisjons-president José Manuel Barroso mente at dette var «et tilbud Tyrkia bør være glade for å godta».

Det de to kalte detaljene skal EU-toppmøtet bli enige om på sitt vanlige møte i dag. Ett sentralt spørsmål ble overhodet ikke nevnt på pressekonferansen: Hvorvidt Tyrkia må finne seg i at EU-landene forbeholder seg rett til varige begrensninger på fri flyt av tyrkisk arbeidskraft inn i sine land.

Balkenende og Barroso ville dog «ikke spekulere i» om Erdogan sier ja. Men et nei fra tyrkerne virker lite sannsynlig. EU-sjefene går ikke ut slik uten ryggdekning fra Tyrkia ý det ville i så fall skape en voldsom fallhøyde.

Forhandlingene mellom EU og Tyrkia er ventet å ta mellom 10 og 15 år, med 2014 som tidligste mulige dato for å starte et medlemskap. Pådette tidspunktet kan Tyrkia være EUs største land med over 80 millioner innbyggere, mot 71 i dag.

Tyrkia blir eventuelt EUs første overveiende muslimske land.