Da den «permanente våpenhvilen» offisielt ble opphevet 6. juni i år, ble Spanias statsminister skuffet av mer enn én grunn. Det var på sett og vis ETA som brakte sosialisten José Luis Rodrígues Zapatero til makten i mars 2004. Neste år kan ETA sørge for at velgerne vipper ham ut av statsministerstolen.

TERRORANGREPET 11. MARS 2004, eller 11-M som det kalles i Spania, var hendelsen som gjorde at denne stolen skiftet eier. Før angrepet i Madrid var konservative Partido Popular (PP) sikre på å vinne valget og dermed fortsette å regjere. Men da statsminister José María Aznar litt for kjapt la skylden på ETA og ikke al Qaida for angrepet, fikk han deler av opinionen mot seg. Og mange nok velgere til å stemme på PSOE og den litt mer forsonende Zapatero. Dermed vant sosialistene nokså overraskende — bare tre dager etter terrorangrepet.

NOE AV DET FØRSTE ZAPATERO gjorde, var å love en løsning på den baskiske konflikten. Mens Aznar «nektet å forhandle med terrorister», hadde den nye statsministeren tro på dialog. Hans vilje til å forhandle med ETA har fått PP - med partileder Mariano Rajoy i spissen - til å erklære Zapatero som en fare for Spanias sikkerhet og enhet.

Dialogen førte til at ETA kunngjorde permanent våpenhvile 22. mars i fjor. Men separatistene var ikke fornøyd med Zapateros vilje til å gi noe som takk for freden. 30. januar sprengte de en bombe som nok bare skulle være et varsel, men som nærmest ved et uhell drepte to ecuadorianere på flyplassen i Madrid. Dette fornyet ikke akkurat Zapateros vilje til dialog, og hjalp heller ikke på PSOEs oppslutning i lokalvalget 27. mai.

Dette valget er en av grunnene til at ETA opphevet våpenhvilen. Separatistorganisasjonen er misfornøyd med at Batasuna ikke fikk stille med valglister, fordi Zapatero ikke har endret partiloven som forbyr det baskiske nasjonalistpartiet. Neste ankepunkt er at statsministeren heller ikke vil oppheve loven mot folkeavstemninger, slik at det baskiske folk kan stemme for løsrivelse fra Spania. En tredje anklage rettes mot antiterrorloven som gir politiet vide fullmakter.

Mange mener Zapatero bør lære av Tony Blair og hans takling av konflikten i Nord-Irland. Men der foregikk forhandlingene over mye lengre tid enn tilfellet er i Spania. Å skape klima for innrømmelser og forsoning tar tid, påpeker ETA-ekspert Xabier Itçaina ved Universitetet i Bordeaux.

HAN ER EN AV FLERE eksperter som mener ETA har brukt våpenhvilen til å organisere seg enda bedre. Forrige torsdag kom i hvert fall beviset på at våpenhvilen er over da en ETA-lastebil med 130 kilo sprengstoff ble funnet i Sør-Spania. Nå frykter man en voldelig turistsesongen. Etter snart 40 år med aksjoner har ETA over 800 liv på samvittigheten. Da er det en fattig trøst å tenke på at de vanligvis ringer før det smeller.