Stemningen var høytidelig og forsonlig tirsdag da Tysklands kansler, Angela Merkel, Italias statsminister Silvio Berlusconi, Russlands statsminister Vladimir Putin, og andre europeiske ledere ble tatt imot av Polens president, Lech Kaczynski, og statsminister Donald Tusk for å minnes utbruddet av annen verdenskrig i Gdañsk-Westerplatte for 70 år siden.

Men under overflaten truer dype sår fra den gang stadig. Både før, under og etter krigen følte polakkene seg bedratt av tyskerne, de vestlige allierte og Russland. Vesten kom ikke til unnsetning da Polen ble overfalt i 1939, Sovjetunionen invaderte den østlige delen av Polen to uker etter at Tyskland hadde angrepet fra vest, og de sovjetiske troppene lot senere tyskerne smadre Warszawa uten å komme polakkene til unnsetning under opprøret i 1943. Ved fredsslutningen ble Polen, som hadde vært anledning til at Vesten gikk inn i krigen, underlagt sovjetisk overherredømme og 40 års kommunistisk diktatur.

Umiddelbart før sin ankomst til Warszawa offentliggjorde Putin et to sider langt brev i den polske avisen Gazeta Wyborcza om det polsk-russiske forholdet. Der forsikrer han polakkene om Russlands vilje til partnerskap og samarbeid. Men viktigst for polakkene var at han fordømte den tysk-sovjetiske ikkeangrepspakten fra 1939 (Molotov-Ribbentrop-pakten) og unnskyldte massakren på polske offiserer. Før det pågikk nemlig en heftig strid der russiske historikere hadde rettferdiggjort avtalen med Tyskland, fordi Nazi-Tyskland og Polen angivelig skulle ha inngått en allianse om å overfalle Sovjetunionen.

Putin beskrev ikkeangrepspakten som «umoralsk» og innrømmet Den røde hærs massakre på tusener av polske offiserer i Katynskogen. Her henrettet det hemmelige sovjetiske politiet i 1940 22.000 polske offiserer og intellektuelle. Etterpå beskyldte Stalin nazistene for massakren.«Det er vår plikt å fjerne mistroen og fordommene fra fortidens polsk-russiske relasjoner,» skrev Putin.

Tyske fordrevne

Forholdet mellom Tyskland og Polen er i årene etter krigen blitt formørket av det tyske Forbund av fordrevne, en interesseorganisasjon for de ca. 14 millioner tyskere som etter krigen ble fordrevet fra sine hjem i Polen og Tsjekkoslovakia. Forbundet er fra polsk side oppfattet som et revansjistisk instrument, som skulle brukes til å så tvil om grensene mellom de to landene og kreve tilbake tysk eiendom.

Nylig er forbundets formann, Erika Steinbach, lagt offentlig for hat i Polen fordi hun gikk inn for å opprette et museum for de fordrevnes historie. Det ble oppfattet som et forsøk på historieforfalskning, som skulle fremstille tyskernes lidelser og samtidig underspille de lidelsene som Hitlers overfall hadde påført det polske folk. Da lidenskapen var på det høyeste, forsøkte Polen å hindre utnevnelse av Steinbach til leder av museet.

– Det ville være det samme som å sette en Holocaust-fornekter til å ivareta forholdet til Israel, sa Vladislav Bartoszewski, som selv overlevde Auschwitz og nå er den polske regjeringens representant i tyske spørsmål.

Etter en del diplomatisk aktivitet mellom Berlin og Warszawa ble man enige om at museet skulle kalles et «Senter for fordrevne», og Angela Merkel forsikret at stedet ville samle og stille ut eksempler på fordrivelse av mennesker overalt på kloden.

På et møte i Forbundet av fordrevne 23. august sa Erika Steinbach at «flukten og fordrivelsen er en del av vår nasjonale identitet og vår felles kulturelle hukommelse»

«Vi vil ikke glemme at dette var en direkte konsekvens av den tyske krigen og det nazistiske tyranniet,» sa hun.

«Ja, vi innrømmer vårt ansvar for det mørkeste kapittel i Tysklands historie – det er ikke snakk om en omfortolkning av historien.»

Økt stemmevekt i EU

Et av de mer bisarre uttrykkene for det anstrengte forholdet mellom Tyskland og Polen forekom da Polen som medlem av EU i 2007 skulle argumentere for sin stemmevekt i fellesskapet. Denne avgjøres ut fra befolkningsstørrelse, og i dag har Polen 38 millioner innbyggere. Men daværende statsminister, Jaroslaw Kaczynski, krevde at Polen skulle ha samme stemmevekt som Tyskland, for som han sa:

«Hvis det ikke hadde vært for krigsårene 1939-1945, ville Polen i dag ha en befolkning på 66 millioner innbyggere.»

For de fleste tyskere er fordrivelsen i dag et marginalt problem, som hovedsakelig berører en aldrende og utdøende minoritet. Unge polakker mener – til den eldre generasjons forferdelse – at tyske militærjakker er kul påkledning.

Moderne tyskere anser den polske følsomheten for overdrevet. De henviser til at Tyskland i etterkrigstiden har reist hundrevis av minnesmerker over nazismens ofre, betalt milliarder i erstatninger og siden Murens fall investert over 16 milliarder euro i Polen.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende

MINNET: Angela Merkel og Vladimir Putin kom til minnehøytidelighet i Polen.
PÅ OVERFLATEN er alt bra mellom Polen og Tyskland (statsminister Donald Tusk og kansler Angela Merkel), men under ligger et dypt sår.
Alik Keplicz