— Vi har et felles mål om å gi landet en sterk og stabil regjering som vil vare, erklærte statsminister David Cameron og hans visestatsminister Nick Clegg under sin første felles pressekonferanse onsdag.

— Regjeringen vil overleve på tross av våre ulikheter, sa Nick Clegg, som gjorde et poeng av at de to inntil tirsdag var rivaler, og at de nå er blitt kolleger.

Budskapet ble understreket av den gode og til tider humoristiske tonen under pressekonferansen i hagen utenfor Downing Street.

Engelsk presse har for lengst begynt å spekulere i hvordan samarbeidet vil arte seg mellom Cameron og Clegg. Storbritannia har ikke hatt en koalisjonsregjering siden 1945.

The Guardian har for eksempel åpnet debatten om hvilket komipar de ligner mest på; Wooster og Jeeves eller Lemmon og Matthau?

Uinspirerende mindretall Under pressekonferansen la begge vekt på at koalisjonen mellom De konservative og Liberaldemokratene er en nyvinning, og at det vil komme utfordringer.

Ifølge Cameron har de to diskutert hvorvidt De konservative kunne danne en mindretallsregjering hvor Liberaldemokratene kun sørget for parlamentarisk støtte.

— Men vi tenkte begge at det ville være så uinspirerende. Det er ikke det vi vil oppnå ved å være i regjering. Vi ønsker å gi landet en god regjering, sa Cameron.

— Vi har valgt en vanskeligere sti, men en som vil være umaken verdt, sa Cameron.

- Økonomiske ruiner De to var enige om at de arver en vanskelig økonomisk situasjon.

— Vi må bygge de offentlige finansene på nytt og vi må også gjenoppbygge den britiske økonomien på mer bærekraftig grunnlag i ruinene av den gamle økonomien, sa Clegg.

Journalistene var nysgjerrig på hvordan samarbeidet mellom de to skal fungere i praksis.

— Som visestatsminister vil Clegg være ansvarlig for politiske reformer, svarte Cameron.

Dette omfatter blant annet beslutningen om å fastsette regjeringsperioden på forhånd, i strid med britisk tradisjon.

Labour slikker sårene

Labour slikker sine sår etter Gordon Browns sorti fra statsministerboligen i Downing Street. David Miliband blir trolig satt til å forvalte konkursboet.

Ved veis ende bør man ikke klage over livets forgjengelighet, men være takknemlig for det man har fått. Det var kjernen i Peter Mandelsons budskap da han gjorde opp status for Labour onsdag.

— Valg kommer og går, og regjeringer kommer og går, og det er hele poenget med demokratiet. Jeg er veldig stolt over at vi har fått til det vi har fått til, sa han til den britiske rikskringkastingen BBC.

Kvelden før gikk Gordon Brown av som statsminister, og samtidig trakk han seg som partileder i Labour med umiddelbar virkning. Dermed var det brått slutt på 13 år ved makten for det britiske arbeiderpartiet.

Nå må partiet bygge seg opp igjen i opposisjon, og ifølge de lærde er 44 år gamle David Miliband storfavoritt til å bli ny partileder.

Favoritt

Miliband kunngjorde onsdag kveld at han at han er kandidat til jobben.

— Jeg håper det blir en genuin, reell kamp mellom flere kandidater, og at den vil være en fordel for Labour. Den kan bli åpen, varm og kameratslig, sa 44-åringen.

44-åringen kommer fra en jødisk familie som flyktet fra Polen under annen verdenskrig, og faren Ralph Miliband ble i sin tid en av Storbritannias ledende marxistiske tenkere. Politikk var med andre ord et omdreiningspunkt i familien, og også lillebroren Ed Miliband er blitt en sentral Labour-politiker.

Under studiene ved universiteter i England og USA konsentrerte David Miliband seg om politikk og økonomi, og han ble aktiv i Labour i 1994. I 1997 deltok han i utarbeidelsen av partiets valgprogram.

Han ble valgt til Parlamentet i 2001 og steg deretter raskt i gradene via en rekke mindre regjeringsverv til miljøvernminister. I 2007 ble han utenriksminister under Gordon Brown.

Siden den gang har han fått en sterk posisjon i partiet – så sterk at han i fjor skal ha vurdert mytteri mot partilederen. De planene ble aldri satt ut i livet.

Utfordrere David Milibands fremste utfordrer er trolig 43 år gamle Ed Balls, som var utdanningsminister under Gordon Brown, og som før det var rådgiver for Gordon Brown i en årrekke.

Denne nærheten til den avgåtte partilederen taler ikke nødvendigvis til hans fordel, og samtidig har han skaffet seg mange fiender ved hjelp av sitt stridige lynne. Hans sterke bånd til arbeiderbevegelsen kan derimot bli en styrke.

Andre mulige utfordrere er David Milibands lillebror Ed, som var energiminister i Gordon Browns regjering, og den venstreorienterte politikeren Jon Cruddas.

I mellomtida er det partiets nestleder Harriet Harman som har overtatt som konstituert leder. Hun sier hun ikke vil stille i ledervalget.

Opposisjon Uansett hvem som bli ny partileder, står Labour foran en formidabel oppgave. Partiet gikk sterkt tilbake under Gordon Browns ledelse og sitter nå igjen med 258 av 650 plasser i Parlamentet og en oppslutning på 29 prosent av stemmene. Det er en reduksjon på 91 seter og 6,2 prosent fra valget i 2005.

Det kan derimot vise seg at opposisjon ikke er den verste plassen å drive partifornyelse fra i en situasjon hvor de nye regjeringspartiene, De konservative og Liberaldemokratene, må gjennomføre store kutt i statsbudsjett.

Enkelte kommentatorer spår derimot at interne stridigheter vil ri Labour som en mare i lang tid fremover.