Tel Aviv 20. november

Etter fire dager på rad med luftvernsirene og rakettangrep mot Tel Aviv, gikk jeg i går på tå hev og ventet på å høre lyden av sirenen igjen. Heldigvis ble det en stille femte dag.

I Tel Aviv, vel å merke. Det har imidlertid ikke vært like stille i resten av landet og i Gaza. Dette blir jeg gjort smertelig oppmerksom på hver gang jeg hører fly og helikoptre på himmelen og tenker på hvor de muligens er på vei, og hva de har fore.

Siden i går har både Hamas og Israel fortsatt å angripe hverandre. Som så ofte tidligere, har konflikten blitt et storpolitisk spill, hvor flere verdensledere er blitt involvert. I dag har både FNs generalsekretær Ban Ki-moon og USAs utenriksminister Hillary Clinton ankommet Israel. De prøver begge å påvirke forhandlingene om våpenhvile som nå pågår i Kairo, hvor Egypt forhandler mellom Israel og Hamas.

Jeg lurte på om ankomsten deres kunne ha noe med den fullstendige stoppen i trafikken i formiddag. Jeg var på vei til universitetet rundt klokken halv tolv, men da jeg kom til busstoppet var det en lang kø av biler sørover, mens trafikken nordover sto helt stille. Det første jeg tenkte var at det muligens kunne skyldes statsledernes besøk, men så fant jeg ut at det var stopp i feil retning. Da jeg prøvde å spørre de rundt meg om de visste hva som foregikk, var det ingen som kunne svare.

En jeg spurte, ristet på skuldrene, men så sa han at trafikken kunne bli stoppet dersom det var bombetrussel. Dagens realitetssjekk — du vet du er i Israel når bilkø ikke bare er bilkø, men muligens fare for bombe.

Vi kom i snakk og han spurte om hva jeg gjorde her. Da jeg svarte at jeg studerer statsvitenskap, flirte han litt og sa ja, det er mye politikk i Israel. Litt for mye nå for tiden, repliserte jeg bare.

Men jeg er glad for at det er nettopp statsvitenskap jeg studerer her. Det gir en god mulighet til å få innblikk i hva som skjer, og til å få begrunnelser og analyser fortløpende fra mine professorer.

Annenhver mandag har vi noe som heter ambassadørforum ved universitetet. Dette blir ledet av en som tidligere har vært ansatt i det israelske utenriksdepartementet og blant annet vært ambassadør i Sør-Afrika. Ambassadører som er utstasjonerte i Israel kommer til ambassadørforum for å fortelle om sitt arbeid, slik at vi skal få kjennskap til diplomatiet. I går skulle vi egentlig vært på studietur sør i Israel, men grunnet sikkerhetshensyn ble turen avlyst, og det ble i stedet arrangert et improvisert ambassadørforum. Der var den tidligere israelske ambassadøren til Tyskland gjest. Han hadde tilbrakt hele sin karriere i det israelske utenriksdepartementet, men er nå pensjonert. Dette gjorde at han kunne snakke mer åpent, noe som gjorde foredraget hans desto mer interessant for oss.

Det ble selvfølgelig mest snakk om den pågående konflikten, hva som skjer og hva som kan skje videre. Alternativene er enten våpenhvile eller bakkeinvasjon, og hvilket av dem det blir, er opp til resultatet av forhandlingene i Kairo. Hvis det blir våpenhvile, har diplomatiet hatt suksess; hvis det blir invasjon, har diplomatiet feilet og militærprosesser overtar.

De snakket om konsekvensene den pågående konflikten kan ha for det videre forholdet til de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden. 29. november skal Palestinas søknad om å anerkjennes som stat opp til avstemning i FN. Dette er noe de israelske myndighetene har jobbet aktivt mot. Hvis utfallet av en våpenhvile med Hamas er at de tjener på å sende raketter mot Israel, kan det være svært negativt for de palestinske selvstyremyndighetene, som har jobbet gjennom politiske og diplomatiske kanaler heller enn å angripe Israel.

En annen ting jeg festet meg ved, var da foredragsholderen sa at «fravær av krig er en form for fred». Han hadde selv jobbet aktivt med forhandlingene om Oslo-avtalen, men nå sa han at han trodde at man kunne få til en avtale med palestinerne, men neppe varig fred. Hvis man skal få til det, må man gå tilbake til punkt en, og alle sider må bryte med ideene de har trodd på i mange år. Noe som dessverre er lettere sagt enn gjort.

Verdensmedia melder nå at en avtale om våpenhvile vil komme i løpet av tirsdag kveld. La oss håpe at det skjer, og at diplomatiet vinner frem. Også i det lange løp.