1. februar for 60 år siden ble den tyske byen Dresden bombet sønder og sammen på en eneste natt. Et sted mellom 30.000 og 100.000 døde. Siden den gang har innbyggerne drømt om å bygge opp igjen den vakre barokkbyen og sin legendariske Frauenkirche.

DAG YNGLAND (foto)

Dresden

Det står et eldre ektepar foran nye Frauenkirche i sentrum av Dresden.

De ser på byggekraner, turister og på den sandsteinsfargede kuppelen på et kirkebygg de har lengtet etter i 60 år. Den gamle kirken smeltet og falt sammen etter britiske og amerikanske bomberaid den 13. og 14 februar 1945. Det var et de mest brutale luftangrep mot sivile mål i den annen verdenskrig og kom på et tidspunkt da krigen var så godt som tapt for Tyskland. Den grusomme ildstormen som rammet Dresden gjorde byen til symbol på bombekrigens ofre.

— Jeg var 11 år den gang. Det var fryktelig. Men det er umulig å forklare for noen som ikke har opplevd det, sier Jolan Hering (71).

Øynene blir fjerne og ordene stopper opp. For 60 år siden bodde hun i utkanten av byen da bombene falt. Derfor overlevde hun katastrofen. Men minnene er ikke borte.

— Barn skulle ikke se på slikt. Det fikk vi klar beskjed om. Men vi gjorde det likevel. Så på likvognene som kjørte ut av byen opp til Heide-kirkegården. Der ble over 10.000 mennesker gravlagt. Jeg hadde mareritt om det lenge etterpå, sier Jolan Hering.

Ingen vet hvor mange som døde i Dresden den gangen, men det offisielle tallet er 35.000. Lokale kilder mener så mange som 80.000 - 100.000 kan ha mistet livet - like mange som da verdens første atombombe ble sluppet over japanske Hiroshima i august 1945. Dresden hadde 600.000 innbyggere, men var i februardagene 1945 full av flyktninger. Hundretusener hadde søkt tilflukt på rømmen fra de østlige delene av Tyskland, der den sovjetiske hæren allerede var rykket frem mot Berlin. Da brannbombene hadde hatt sin virkning var det verken menneskekropper igjen å telle eller arkiver som kunne bekrefte hvor mange som var borte.

Krigsmål eller kunstskatt?

Det var få av innbyggerne i Dresden som ventet noe flyangrep på denne tiden. Byen hadde liten militær betydning. Den hadde ingen viktig havn som Hamburg eller rustningsindustri som Berlin.

Den var en historisk kulisse av praktfulle barokkbygninger og ble kalt «Nordens Firenze».

Byen hadde vært en magnet for kunstnere fra Nord- og Øst-Europa fra 1700-tallet. En av de mest kjente var maleren J.C. Dahl - Bergenseren som introduserte det nasjonalromantiske maleri til Norge. Han tilbrakte det meste av sitt liv som professor på akademiet i Dresden. Rundt 1840 malte han et av de mest kjente bilder av Dresden. Motivet var et nattlig blikk over elven Elbe med den legendariske «Frauenkirche» i måneskinn. I 60 år har dette bildet vært Dresdens trøst når byens innbyggere har minnet sin fordums prakt.

— Det er et bilde som fortsatt betyr veldig mye for folk i Dresden, sier Matthias Neutzner i Interesseforeningen av 13. februar.

Foreningen har eksistert siden 1987 og består av etterlatte etter bombeofre, kirkeorganisasjoner, fredsgrupper og fagforeninger. Målet er å minnes angrepet på Dresden og bruke det som symbol i internasjonalt fredsarbeid.

«Bombe-Holocaust»

Men det er ikke bare fredsaktivister som vil slå politisk mynt på symbolet Dresden. Etter den tyske gjenforeningen i 1990 har høyreekstreme grupper forsøkt å utnytte myten om Dresden politisk.

For fem år siden var de en håndfull aktivister som opererte i utkanten av minnemarkeringene, men de siste årene har nettverket deres vokst til å omfatte et par tusen høyreekstremister fra hele Europa som samles i Dresden den 13. februar. Nynazistene omtaler Dresden som «Bombe-Holocaust» og forsøker å likestille de britisk-amerikanske flyangrepene på tyske sivile med nazistenes folkemord på jødene under krigen. De har fått politisk medvind etter at det høyreekstreme partiet NPD i fjor høst rykket inn i parlamentet i delstaten Sachsen, der Dresden er hovedstad.

— Vi tar avstand fra det nazistene gjorde under krigen og vil vise at Dresden ikke er en by for høyreekstreme tullinger. Det store flertallet her i byen avviser slike tanker, sier Matthias Neutzner.

Fredsvennene vil tenne lys rundt Frauenkirche og bære hvite roser i jakkeslaget - i Tyskland et symbol på motstand mot nazismen og dens etterlevninger. Men nynazistene kommer også til å gå sin «sørgemarsj».

Deres kritikk av det britisk-amerikanske flyangrepet er ikke uten en viss historisk klang i Dresden. Da kommunistene styrte byen fra 1949 til 1990 var den «anglo-amerikanske terroren» - altså bombeangrepet mot Dresden - en del av den antivestlige propagandaen i kommuniststaten DDR.

Begrepet «Bombe-Holocaust» brukt i forbindelse med angrepet på Dresden aksepteres fortsatt hos mange konservative og kommunistiske velgere.

Blir hjemme

Jolan Hering og hennes mann Horst håper den politiske debatten om myten Dresden snart får en ende og at folk heller vil se fremover. De kommer uansett ikke til å gå på markeringene av bombenatten.

— Det blir for mye for oss å gå dit. Vi har opplevd nok. Først under krigen, så hele gjenoppbyggingen og til slutt gjenforeningen, sier de.

Men de gleder seg over at byen får stadig mer av sin gamle profil tilbake og blir mer og mer lik det den var før bombenatten og den historieløse gjenoppbyggingen under kommunistene.

— Dresden var virkelig en vakker by og vil bli det igjen. Frauenkirche ser akkurat ut som den gangen for 60 år siden. Den kirken betyr så mye for oss. Den er virkelig symbolet på Dresden, sier Jolan og Horst Hering.

LEGENDARISK BILDE: Den gamle elveblikket over byen er i ferd med å bli som det var da den bergenske maleren J.C. Dahl malte sitt legendariske bilde. <br/>Foto. GORM K. GAARE
SYMBOLET: - Frauenkirche er selve symbolet på Dresden, sier Jolan og Horst Hering som selv opplevde bombenatten for 60 år siden.
ÅPENT UTSYN: Kuppelen av Frauenkirchen er nå åpen for publikum.