«Jeg har en drøm om at en dag skal denne nasjonen reise seg og leve ut den sanne betydning av sin trosbekjennelse: Vi holder disse sannheter for å være selvfølgelige — at alle mennesker er skapt som likemenn», lød det fra trappetrinnene foran Lincoln Memorial i den amerikanske hovedstaden, Washington D.C. 28. august 1963.

Borgerrettighetsforkjemper og prest Martin Luther King jr. holdt sin berømte tale: «Jeg har en drøm». Den dagen marsjerte over 250.000 i gatene i kamp for svartes rettigheter og for å gjøre hele den amerikanske befolkningen oppmerksom på gapet mellom USAs demokratiske idealer og den hverdagen som landets svarte befolkning opplevde.

«Og når vi lar frihetens klokker klinge, når vi lar dem klinge fra hver by og bygd, fra hver region og stat, da kommer vi nærmere den dag når alle Guds barn - svarte menn og hvite menn, jøder og kristne, katolikker og protestanter - kan ta hverandre i hendene og stemme i ordene i en gammel negro spiritual: «Free at last, free at last, thank God Almighty, we are free at last», sa King til den lydhøre folkemassen.

- Presset Kennedy

— Martin Luther King holdt en briljant tale. Det er ingen tvil om det. Han var en fantastisk retoriker, sier historieprofessor og direktør ved Det norske Nobelinstitutt, Geir Lundestad.

Og talen fikk ganske stor betydning. President John F. Kennedy var positiv til borgerrettighetsbevegelsen og ønsket å fjerne raseskillet som hersket, særlig i sørstatene, men han var i utgangspunktet slett ikke begeistret for marsjen i Washington og at King skulle holde tale.

— Kennedy var meget skeptisk til demonstrasjonen og talen. Han var nok litt redd for å ta oppgjør med sørstatsdemokratene, forklarer Lundestad.

— Men da han så omfanget av demonstrasjonen og hørte Martin Luther Kings tale, skjønte han at han måtte ta en mye sterkere stilling i disse moralske spørsmålene.

Likevel ble det ikke John F. Kennedy som gjennomførte den nye lovgivningen. Kennedy ble skutt og drept i Dallas knappe tre måneder senere. Dermed ble det hans etterfølger, Lyndon B. Johnson, som sørget for at Kongressen i 1964 vedtok «Civil Rights Act».

Ung fredsprisvinner

Kings innsats i kampen for det som burde være en selvfølge, nemlig at alle mennesker skal behandles likt, siden «alle mennesker er skapt som likemenn», gjorde ham til «Man of the Year» i prestisjetunge Time Magazine. Året etter mottok han, bare 35 år gammel, Nobels fredspris.

— Talen var viktig fordi den ble en katalysator for den prosessen som hadde undergravd det amerikanske raseskillesystemet, mener Geir Lundestad.

I 1963 var tiden på mange måter moden for en opphevelse av segregeringspolitikken. Men også internasjonale forhold spilte en viktig rolle.

— Som følge av avkoloniseringen fikk en rekke land nye diplomater. Alle disse opplevde jo selv raseskillet når de kom til USA. Det var uakseptabelt for landet som jo ble sett på som «leder av den frie verden».

Fortsatt en drøm

Men om lovene ble endret, er det fortsatt et stykke frem til oppfyllelse av Martin Luther Kings drøm om likebehandling mellom svarte og hvite i USA.

— Nei, drømmen har ikke gått i oppfyllelse. Det er store økonomiske forskjeller. Om lag 30 prosent av den svarte befolkningen lever under fattigdomsgrensen mot litt under ti prosent av de hvite. Kriminaliteten er mye større blant de svarte. Det er flere svarte unge menn i fengsel enn svarte studenter på universiteter, ramser Nobelinstituttets direktør opp.

— På den annen side er det viktig å understreke at man er kommet veldig langt, tatt i betraktning hvor inngrodd raseskillet var i USA. Det har skjedd utrolig mye positivt. Å bruke rase eller hudfarge i politisk retorikk er helt uakseptabelt i dagens USA, sier Geir Lundestad. - Martin Luther King-dagen er en offisiell helligdag i USA på linje med Benjamin Franklin-dagen og Abraham Lincoln-dagen. Han har fått en egen føderal helligdag innstiftet etter seg. Det er ikke mange som får det. Det er store ting i USA.

Relevant for Norge

  • USA fikk sine lover som forbød diskriminering i 1964 som et resultat av blant andre Martin Luther Kings engasjement. Her i Norge skal Stortinget behandle en ny lov mot etnisk diskriminering neste år. At det vil gå over 40 år fra Kings tale til vi får en lov i Norge, forteller at innholdet i talen i høyeste grad har relevans i Norge også i dag, mener Guro Fjellanger, daglig leder i Senter mot offentlig diskriminering (SMED).

Fjellanger mener imidlertid at det er minst like viktig at Martin Luther King hadde et like stort fokus på de sosiale og økonomiske forskjellene, ikke bare de juridiske. Hun peker på at det i Norge er større arbeidsledighet blant folk med minoritetsbakgrunn enn i befolkningen ellers. Disse gruppene kommer dårligere ut på boligmarkedet og er underrepresentert i politiske organer.

— Men det er en økende bevissthet om dette, mener Fjellanger.

— Den store utfordringen fremover er å skjønne at diskriminering ikke bare handler om intensjon, men også om konsekvenser. Hvis enkelte grupper kommer dårligere ut enn andre, er det diskriminering og et problem man må ta tak i.

«Free at last»

King fortsatte sin utrettelige kamp for de svakes rettigheter. Sent i 1967 initierte han en kampanje rettet mot den økonomiske undertrykkelsen som de svarte fortsatt led under. Året etter, 3. april 1968, holdt Martin Luther King jr. sin siste tale: «Jeg har vært på fjellets topp».

Dagen etter ble han drept, skutt av snikskytteren James Earl Ray i Memphis, Tennessee. Martin Luther King ble bare 39 år gammel, men minnet og arven vil leve evig. På Kings gravstein står det skrevet: «Free at last, free at last, thank God Almighty, I`m free at last».

40 ÅR SIDEN: Martin Luther King jr. foran menneskemengden ved Lincoln Memorial 28. august 1963. - Han var en fantastisk retoriker, sier historieprofessor og direktør ved Det norske Nobelinstitutt, Geir Lundestad.<br/> ARKIVFOTO: AP
AP