Mens Bush og de republikanske seierherrene gjør klar til å gjennomføre et mer konservativt politisk program, slikker deres utslåtte demokratiske motstandere sårene etter tirsdagens valg og forsøker å omgruppere.

Mindretallsparti

Det overraskende nederlaget, der flertallet i Senatet gikk tapt, har fått flere medlemmer til å uttrykke frykt for at demokratene er på vei mot en noe nær permanent status som mindretallsparti.

Begeistrede republikanere forbereder seg på å overta innflytelsesrike poster som formenn for alle utvalg. Det avgjørende skiftet kommer i stillingen som flertallsleder, der Trent Lott ikke legger skjul på sin begeistring for å være tilbake ved rorpinnen etter mindre enn to år.

Lott, som hører til på republikanernes konservative fløy, betraktes som blindt lojal overfor president Bush, og det anses derfor for gitt at han vil forsøke å styre alle forslag fra Det hvite hus gjennom Kongressen uten forsinkelse.

Republikanerne gjenvant imidlertid ikke bare makten i Senatet. De økte også sitt knepne flertall i Representantenes hus med minst fire plasser og de hindret det demokratiske forsøket på å erobre et flertall av de innflytelsesrike guvernørpostene.

Gephard trakk seg

Det første offeret for det sviende nederlaget ble den demokratiske lederen i Representantenes hus. Dick Gephard meldte etter åtte år som mindretallsleder at han ikke vil søke gjenvalg. Det er ingen opplagte etterfølgere, hvilket understreker partiets katastrofale mangel på en sammenhengende politikk under en sterk leder.

Den raske reaksjon må likevel ikke bare ses som uttrykk for at Gephard påtar seg en vesentlig del av ansvaret for det skuffende resultatet. Det er i like stor grad en taktisk manøver som eventuelt kan bane vei for et forsøk på å bli demokratenes kandidat til presidentvalget om to år.

Gephard er akkurat som den nå tidligere flertallslederen i Senatet, Thomas Daschle, blitt sett som toppkandidater. Formannsposter i et parti som nå ligger i ruiner, vil snarere kunne bli en belastning for en senere valgkamp enn en fordel.

USAs «konge»

Mens demokratene innledet oppgjøret om å bli Gephards etterfølger og samtidig begynte å flytte Svarteper gjennom Kongressens to kamre, kunne president Bush nyte sin uventete suksess som partiets alt avgjørende trekkplaster.

Presidenten gjorde seg de største anstrengelser for ikke å virke overmodig og kritikk av de slagne motstanderne ble omhyggelig unngått. Om sin egen innsats sa presidenten kun at det ikke var ham, men de republikanske kandidatene som hadde æren for det gode resultatet.

Med den forsiktige kurs gjør presidenten det samtidig klart at det beskjedne flertallet i begge kamre nok gir ham ny styrke, men ikke betyr at alle forslag vil gli ubeskåret gjennom lovgivningsprosessen.

Demokratene har med 48 medlemmer en rekke muligheter for å tvinge gjennom endringer i presidentens mest vidtgående forslag, og de kan også velge å blokkere enkelte av dem.

Gore på vei tilbake ...

Tidligere visepresident Al Gore advarte straks mot alle forsøk på å bagatellisere nederlaget. Han oppfordret sitt parti til å føre en langt mer aggressiv kurs overfor regjeringen.

Flere observatører så Gores utfall som enda et skritt mot et comeback etter det knepne nederlaget for George W. Bush for to år siden. Gore har lovet å ta en avgjørelse tidlig neste år, men det er allerede nå klart at han vil få hard intern konkurranse om enda en gang å bli partiets kandidat ved et presidentvalg.