KLAUS JUSTSEN

I går kveld skjedde det igjen. Ifølge amerikanske militære kilder ble en konvoi med amerikanske soldater angrepet i et bakholdsangrep ved Samarra . De amerikanske soldatene besvarteilden, og 46 irakere skal ha blitt drept.

Detteble det siste av en hel rekkeusedvanlig brutale geriljaaksjoner som har skjerpet den allerede prekære sikkerhetssituasjonen i Irak. Samtidig har religiøse ledere trappet opp sin kritikk av planen, som skal skape en stabil demokratisk regjering og danne grunnlag for en ny fri forfatning.

Skjendet likene

Offisielt fastholdes det at målet fortsatt er maktoverdragelse innen 1. juli, men uoffisielt innrømmes det at det vil kreve justeringer selv om planen bare er to uker gammel.

Tidligere på dagen i går ble to amerikanske soldater drept og en tredje såret, da de falt i et bakhold vest for Bagdad nær grensen til Syria. Angrepet hadde flere likhetspunkter med den vel planlagte aksjonen som 24 timer tidligere kostet syv spanske etterretningsagenter livet.

Ved et annet angrep nær Tikrit ble to japanske diplomater drept da de stanset for å kjøpe mat og drikkevarer ved en bod. De to diplomatene var på vei til en konferanse for å diskutere japansk deltakelse i bestrebelsene på å få satt fart i gjenoppbyggingen.

Angrepet ved Tikrit betegnes i likhet med angrepet på de spanske agentene i Mahmudiyah 30 kilometer sør for Bagdad som usedvanlig brutalt. De betraktes ikke bare som forsøk på å undergrave den internasjonale styrken, men også som et anslag mot den skrøpelige politiske prosessen.

Øyenvitner forteller at det var fanatiske tilhengere av Saddam Hussein som angrep de sivilkledde spanske agentene da de var underveis i to terrengbiler. Denne påstanden ble kort tid senere bekreftet da flere tv-kameraer fanget opp et titall unge irakiske menn som med overdøvende begeistring skjendet likene.

Klarte å flykte

Flere av likene ble sparket og trukket rundt, mens en ung mann satte foten på et annet lik og hevet armen i triumf.

— Vi ofrer vårt blod og våre sjeler for deg, Saddam, ropte en begeistret gruppe tilskuere.

Mye tyder på at geriljaen ikke var klar over hvem de angrep. Flere hevdet at det var amerikanske CIA-agenter eller israelske etterretningsfolk som var blitt drept.

De spanske agentene var trolig blitt skygget en stund av geriljaenheter i en eller flere biler, da de plutselig ble beskutt fra en bil fylt med svært bevæpnede motstandsfolk.

Øyenvitner forteller at spanjolene, som kun hadde lette håndvåpen, kjempet i minst 20 minutter, men at de var sjanseløse overfor overmakten. Det lyktes for en enkelt av agentene å flykte, da en forbipasserende bil tok ham med. En annen ble skutt i ryggen og slept tilbake til sine drepte kamerater.

Med søndagens angrep kom koalisjonens tapstall for november opp i 106, og dermed ble dette den klart blodigste måneden etter at angrepet på Irak ble innledet 20 mars. Blant de drepte var 79 amerikanske soldater.

Det stigende antall dødsofre har økt kritikken av den amerikanske planen for rask overdragelse av makten til en midlertidig irakisk regjering. Den demokratiske presidentkandidaten John Kerry sammenfatter mange skeptikeres holdning med et krav om at regjeringen nå utarbeider en virkelig plan for Irak.

Endring uunngåelig

I Washington innrømmes det at en fortsatt opptrapping av geriljaaksjonene kan bringe tidsplanen i fare, men samtidig påpekes det at politiske problemer kan bli en enda alvorligere trussel.

I første omgang var det hensikten å utpeke medlemmer til en midlertidig parlamentarisk forsamling på lokale møter. Denne forsamlingen skulle så utpeke medlemmene av den midlertidige regjeringen og utarbeide hva som betegnes som enkelte grunnleggende lover.

Iraks mest innflytelsesrike religiøse leder, Ayatolla Ali Sistani, krever imidlertid at den midlertidige forsamlingen sammensettes ved direkte valg. De 24 medlemmene av det midlertidige rådet som USA har utpekt, motsetter seg derimot et slikt valg som vil svekke deres innflytelse.

I helgen fastslo Ali Sistani overfor Washington Post at et valg er nødvendig, så forsamlingen avspeiler det irakiske folks ønsker og representerer det i tråd med det slik at det ikke kan settes spørsmålstegn ved dets legitimitet.

Fastholdes dette kravet, kan det bli umulig for lederen av den sivile administrasjonen Paul Bremer å finne et kompromiss. På den bakgrunn hevder kritikere at en revisjon av planen er uunngåelig.