KJETIL ELSEBUTANGEN, NTB

Situasjonen på Haiti er i ferd med å komme ut av kontroll. En stor opposisjon anført av studenter og fagbevegelse har satt seg et klart mål: President Jean-Bertrand Aristide skal bort før julen setter inn. De oppfordrer alle til å la være å betale skatt og til delta i generalstreik. Onsdag er det tillyst store demonstrasjoner.

President Aristide viser på sin side ingen kompromissvilje og har mobilisert militæret, politiet og væpnede bander. Situasjonen er så tilspisset at det snakkes om en mulig borgerkrig.

— Så lenge Aristide svarer med maktbruk, så lenge han ikke er villig til å gå inn i en dialog med opposisjonen, så er det mye som tyder på at dette blir voldelig. Det er veldig mye krutt her og en veldig sterk retorikk, sier Petter Skauen i Kirkens Nødhjelp.

Skauen er nettopp kommet tilbake fra Haiti, der han sammen med representanter for Utenriksdepartementet har vært engasjert i en forsoningsprosess mellom nabolandene Haiti og Den dominikanske republikken siden 2000.

Det norske forsoningsarbeidet har også tidligere støtt på problemer, men har likevel lykkes i å bringe opposisjonen og regjeringspartiet på Haiti sammen til samtaler, senest i Oslo i september. Da partene forlot Oslo var dialogen god, men utover høsten forstummet dialogen og partene satte hardt mot hardt. Opposisjonen ser ikke lenger noen vei utenom Aristides avgang, mens den tidligere presten og sittende presidenten «nær sagt bare tar imot beskjed fra Vårherre selv», for å låne Petter Skauens ord.

Uttalelser fra USA tyder også på at Aristide, som i 1994 ble gjeninnsatt som Haitis president etter en amerikansk militærinvasjon, er mer og mer isolert. Mandag kom det amerikanske utenriksdepartementets talsmann Richard Boucher med skarp kritikk av myndighetene på Haiti for å bruke vold og «væpnede bander» for å slå ned «legitime og fredelige demonstrasjoner».

— Amerikanerne holdt sin hånd over Aristide under Clinton-perioden, men nå er den tiden definitivt forbi. Nå snakker amerikanerne til Aristide gjennom sin ambassadør, før snakker de direkte med ham, sier Petter Skauen.

Samfunnsreformer synes å være av avgjørende betydning. Befolkningen på Haiti er kanskje det folket i verden som har minst støtte fra det offentlige, tror Skauen. Bare 3 prosent av utdanningssystemet er statlig.

— Det offisielle Haiti består av utenriksdepartementet, knapt nok finansdepartementet og tollvesenet. Helsestell er nesten utelukkende på private hender, basert på frivillighet fra misjonærer, forklarer KNs spesialrådgiver.

Mye av misnøyen med president Aristide bunner da også i utarming av befolkningen.