På slaget 10 i dag skulle en av de viktigste avgjørelsene i EUs historie tas. Det skjedde i Karlsruhe da dommerne i den tyske Forfatningsdomstolen skulle erklære om Lisboa-traktaten er i strid med den tyske grunnloven eller ikke. Dersom dommerne hadde kommet til at traktaten er i strid med grunnloven, ville Lisboa-traktaten vært død og begravet. For traktaten må ratifiseres av alle 27 medlemsland for å kunne tre i kraft, og dommen fra Karlsruhe kan ikke appelleres. Men dommerne sa et betinget ja til traktaten — dersom den tyske grunnloven endres ...

En gruppe tyske politikere hadde klaget til domstolen, fordi de frykter at Lisboa-traktaten vil ta makten fra Forbundsdagen og utvanne tyskernes grunnlovssikrede ret-tigheter.

Grunnlovens voktere

Den tyske Forfatningsdomstolen er den statsinstitusjon som nyter størst tillit i befolkningen. Dens betydning sammenlignes ofte med Høyesterett eller en institusjon som Overhuset i Storbritannia, men for-skjellen er at Forfatningsdomstolen i Karlsruhe utelukkende vokter innholdet i den tyske grunnloven. Siden opprettelsen i 1951, to år etter Forbundsrepublikkens fødsel, har den med omkring 7000 avgjø-relser sørget for at det står respekt av den tyske grunnloven, først og fremst fordi den har vist seg som garantist for borgernes rettigheter.

Les om den tyske Forfafatningsdomstolen?

Artikkelen fortsetter under bildet

Karlsruhe Slott fra 1715 ved Karlsruhe, der Tysklands forfatningsdomstol holder sine høringer.

Borgerens beste våpen

I 1968 ble den såkalte forfatningsanken innskrevet i den tyske grunnloven. Den gir borgerne mulighet for å klage på myndig-hetene hvis de føler sine grunnlovsikrede rettigheter krenket. Siden er forfatningsanken blitt borgernes sterkeste juridiske vå-pen mot lovgiverne og statsinstitusjonene. Det er en relativ ny oppfinnelse, og mange rettsstater, selv gamle etablerte demokratier, har ikke noe som kan sammenlignes med den.

Alle som føler sine rettigheter innskrenket av det offentlige, kan inngi en forfatningsanke. Det kan dreie seg om en myndighets administrasjon, en domstols avgjørelse eller en bestemt lov. Langt fra alle henvendelser blir behandlet. Bare hvis saken har forfatningsrettslig betydning og vekt, tar domstolen stilling. Det er domstolens egen oppgave å avveie hvilke saker som bli fremmet. Det er gratis å anke, og man behøver ikke møte opp med advokat.

Røykeforbud opphevet

I tiden fra 1951 til 2005 ble det brakt over 157.000 saker inn for forfatningsdomstolen. Vel 151.000 av dem var forfatningsan-ker, og bare 3699 av disse ble vunnet av klagerne. Selv om altså bare 2,5 prosent av sakene fikk domstolens medhold, fikk de betydning langt ut over den enkelte klagers forhold. Som nå f.eks. opphevelsen av røykeforbudet i små kneiper.

Saken ble i 2007 innbrakt av en vertshusvert fra Prenzlauer Berg i Berlin, som klaget over at hennes grunnlovssikrede rett til fritt å velge yrke ble innskrenket med forbudet, fordi det ville innebære at hun måtte stenge butikken og skifte jobb, da 70 pro-sent av kundene var røykere. Saken er et skoleeksempel på Forfatningsdomstolens betydning for borgeren.

Her står en liten næringsdrivende overfor hele lovgivningsapparatet. Til tross for innflytelsen fra 16 delstaters helseministere, kreftforskningens samlede ekspertise, Forbundsdagens narkotikaekspert og lobbyorganisasjoner innen helsesektoren ga dom-merne i Karlsruhe vertshusverten rett. Avgjørelsen er ytterst kontroversiell, men kan ikke endres, og den har betydning for tusenvis av små kneiper som av plassmessige årsaker ikke kan innrede et spesielt røykerom til kundene.

«Rævholene i Karlsruhe»

Alle statsinstitusjoner er underlagt grunnloven. Blir det strid om fortolkningen, blir Forfatningsdomstolen innkalt og dens av-gjørelser kan ikke appelleres. Derfor har domstolens arbeid – som den amerikanske Høyesterett – også politiske konsekvenser. Det blir særlig tydelig når retten erklærer en lov grunnlovsstridig. Konrad Adenauer raste mot dommerne da de nektet ham å opprette en statlig TV-kanal, og Willy Brandt lot en liten krets vite at «rævholene i Karlsruhe» ikke skulle ødelegge hans østpolitikk. Da dommerne la frem en omfattende katalog som innskrenket nåværende innenriksminister, Wolfgang Schäubles, forslag til antiterrorlovgivning, bemerket han ergerlig at «folk som ønsker å delta i lovgivningen, burde la seg velge til parlamentet.»

Men selv om domstolen ikke er noe politisk organ, må alle statsorganer – inklusive presidenter, kanslere og deres ministere –rette seg etter dens avgjørelser. Domstolens avgjørelse om Lisboa-traktaten får betydning for hele Europa. Forfatningsdomstolen i Karlsruhe er den statsinstitusjon som nyter størst respekt i den tyske befolkningen.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende

HJERTELIG? Den tyske Forfatningdomstolen mener Lisboa-traktaten i utgangspunket ikke er i strid med grunnloven. Dermed kan trolig tonen mellom Tyskland (Angela Merkel til.v.) og EU (Jose Manuel Barroso) fortsatt være hjertelig.
THIERRY ROGE