Britiske medier meldte i går at statsminister Tony Blair sterkt vurderer å avlyse den britiske folkeavstemningen om EU, som er planlagt til neste år.

Hvis en regjering bestemmer seg for ikke engang å prøve å få traktaten ratifisert, er det kanskje enda mer alvorlig enn at et folk stemmer den ned.

Noen tror utenriksminister Jack Straw vil erklære dette i Underhuset mandag 6. juni. Men de fleste antar britene vil vente til EU-toppmøtet 16.-17. juni.

Foreløpig har Blair, fra sitt ferieopphold i Toscana, bare påkalt en «periode til refleksjon».

Nytt nei

I dag går nederlenderne til stemmeurnene. Og med mindre det nå foregår helt oppsiktsvekkende ting i de til tider livlige nederlendernes indre, vil det ende med et nytt nei.

Da hjelper det lite at ni land har godkjent traktaten tidligere.

Neil Kinnock, tidligere mangeårig EU-kommissær, men nå uten maktportefølje, sa det rett ut i går:

— Folkeavstemninger ender med resultater. Resultater må man leve med. Alle antydninger om at folkeavstemningen i Frankrike og eventuelt Nederland kan bli satt til side, er dødfødt.

Gårsdagens signaler fra ulike kanter av Europa, tyder på at EU-ledelsens opprinnelige tanke om å kjøre på videre, taper terreng.

Skrinlegging

Tsjekkias president Vaclav Klaus har alt tatt til orde for å skrinlegge traktaten. Rett nok har han vært mot den bestandig, og rett nok er det landets regjering som bestemmer, men her får han nok rett.

Danmarks og Irlands regjeringer stadfestet i går at de ønsker å holde sine planlagte folkeavstemninger. Men dette kan fort endre seg.

De europeiske ledernes grubling over veien videre, ser nå ut til å ende med at grunnlovstraktaten stedes til hvile.

Mye av dens konkrete innhold er dog ukontroversielt, og kan overleve. Kanskje tankeprosessen går så fort at toppmøtet i Brussel midt i måneden kan si noe om hvilke deler - og hvordan.