LARS KVAMME

ØYULF HJERTENES

Krigen i Irak er den største enkeltårsaken til den voldsomme økningen. Bare i 2006 måtte 39 journalister bøte med livet i landet.

På verdensbasis ble tallet på drepte journalister doblet fra 2003 til i fjor.

— Vi har opplevd en forferdelig utvikling i antall drepte journalister den siste tiden, sier leder i Norsk Journalistlag, Ann-Magrit Austenå.

Hun understreker at situasjonen er verst for lokale journalister i urolige områder. Disse har sjelden muligheten til å forlate landet, og har ofte ikke ressurser til samme sikkerhetstiltak som de store utenlandske mediene.

Samtlige av de drepte journalistene i Irak i fjor var fra Irak.

Ønsker full nøytralitet

Austenå påpeker at de jobber internasjonalt for at journalister i konfliktområder skal få status som tredjepart, på tilsvarende måte som helsepersonell.

Like før jul vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som til en viss grad gir journalister en slik status.

— Problemet er at resolusjonen ble veldig vag. Noen av landene i sikkerhetsrådet er ikke interessert i å få journalister inn i konflikter de selv er involvert i, sier Austenå.

I hovedkvarteret til Reporters sans frontiéres i Paris fører de detaljert statistikk over drepte og fengslede journalister verden over.

n Siden 2002 er 265 journalister drept i til sammen 44 land.

n I fjor ble 1472 journalister angrepet eller truet.

n 871 journalister ble arrestert. For øyeblikket er 142 journalister som sitter arrestert verden over, med Kina, Cuba, Etiopia og Eritrea som verstingene.

Bekymret for Mexico

— Vi håper resolusjonen i Sikkerhetsrådet fører til at parter i konflikter vegrer seg mot å la media bli militære mål, slik vi opplevde i Libanon i fjor sommer, sier pressetalsmann for RSF, Leonard Vincent.

Også Vincent understreker at det er de lokale journalistene som i størst grad blir drept i konflikter.

— I Irak er det få utenlandske journalister i de farligste sonene. Og de som er der går sjeldent ut av hotellet, sier han.

Foruten Irak, er imidlertid Vincent også bekymret for Mexico. Fra 2005 til 2006 økte antall drepte journalister i landet fra to til ni.

— Det fleste drapene er relatert til narkotikahandelen nord i landet. I Colombia har dette lenge vært et problem og journalistene vet om farene. I Mexico har derimot denne typen drap økt i det siste, sier han.

Drap kan snu trenden

Når det gjelder drapet i Tyrkia før helgen, er både Ann-Magrit Austenå og Leonard Vincent enige om at de ekstreme nasjonalistiske kreftene i landet har del i skylden.

— Selv om det kan se ut som drapet ble utført av en enkeltperson, må de politiske kreftene som har fått landet til å snu seg mot sine egne dele skylden, mener Vincent.

Paradoksalt nok mener han denne typen drap kan føre til bedring for journalister i landene det gjelder.

— Høyprofilerte drap fører ofte til mye oppmerksomhet rundt pressefriheten, og kan på lengre sikt føre til at situasjonen bedrer seg, sier han.

FATIH SARIBAS
FATIH SARIBAS