Afghanistan er nå blant de største mottakerne av norsk bistand og vil i inneværende år motta rundt 460 millioner kroner.

Da utenriksminister Jonas Gahr Støre besøkte landet tidligere i år, understreket han at regjeringens mål er å bruke like mye på sivil bistand som på det militære nærværet. Det målet er langt fra nådd.

Solheim frustrert

Utviklingsminister Erik Solheim, som mandag innledet et besøk i Afghanistan, er frustrert over hvor kostbart det militære nærværet er.

– Ja, det må jeg innrømme at jeg er. Det er et klart tankekors at alt militært er veldig mye dyrere, sier Solheim til NTB.

– Dette er også en veldig viktig grunn til at militære styrker ikke bør utføre sivile oppgaver. Ikke bare er det en uheldig sammenblanding, men det er også en veldig mye dyrere måte å gjøre det på, sier Solheim.

Under det halve

Tall NTB har innhentet fra Forsvarsdepartementet viser at det i fjor kostet 783 millioner kroner å holde de norske styrkene i Afghanistan. Den sivile bistanden var på under det halve, rundt 375 millioner kroner.

Årets bistand er på nærmere 460 millioner kroner, men også i år vil det militære nærværet trolig koste det dobbelte.

Forsvarsledelsen sliter med å tallfeste økningen, men både beslutningen om å stille med spesialstyrker og driften av flyplassen i Kabul må nødvendigvis bidra til økningen.

Misforhold

Selv om misforholdet mellom sivil bistand og de militære kostnadene er stort, understreker Solheim at det er betydelig større hos andre land.

– Norge er så vidt jeg vet det landet som har best balanse når det gjelder dette, og det sier dessverre veldig mye om hvordan det står til hos alle andre, sier Solheim.

Han vil ikke kommentere det siste utspillet fra forsvarshold om å sende norske jagerfly til Afghanistan, men sier at regjeringens 50-50 målsetting ligger fast.

– Vi ønsker også å tilskynde det internasjonale samfunn til å få en bedre balanse. Det er et gigantisk problem at det går så lite til den sivile gjenoppbyggingen her i Afghanistan, sier han.

– Det militære nærværet har bare en hensikt i den grad man gjennom å gi beskyttelse kan få en fungerende afghansk statsdannelse opp å stå, sier Solheim.

Massiv korrupsjon

Solheim la heller ikke skjul på sin bekymring over den massive korrupsjonen i Afghanistan da han mandag møtte landets president Hamid Karzai. Ifølge enkelte rapporter kan opptil halvparten av all bistand til Afghanistan havne i lommene til korrupte ledere og tjenestemenn.

– Dette er et helt grunnleggende problem her i Afghanistan. President Hamid Karzai erkjenner problemet, men snakker mest om den lille korrupsjonen som afghanere møter til daglig. Han har mindre å meddele om den store korrupsjonen, sier Solheim.

– For de store beløpene forsvinner i regjeringsapparatet?

– Det er åpenbart en oppfatning mange har, sier Solheim som mener Karzai litt for ofte spiller ballen over til omverdenen.

– Ja, en får vel til tider det inntrykket. Dette er også en av farene ved et så stort internasjonalt nærvær som her. Det blir en unnskyldning for ikke å gjøre noe selv, konstaterer Solheim.

MØTE MED KARZAI: Utviklingsminister Erik Solheim møtte mandag Afghanistans president Hamid Karzai i Kabul, og understreket blant annet behovet for å bekjempe korrupsjon. Afghanistan er i dag det land som mottar mest i norsk bistand.
Nils-Inge Kruhaug