Kamal Rezag-Bara er antiterrorrådgiver til Algeries president Abdelaziz Bouteflika. 14. november i fjor var han i Oslo og møtte utenriksråd Bente Angell-Hansen, UDs øverste administrative leder.

Tema for møtet var «sikkerhet og terrorisme», ifølge dokumenter Bergens Tidende har fått tilgang til.

Antiterrorrådgiveren og Angell-Hansen hadde reservert bord på Brasserie Hansken etter møtet 14. november. Der var også departementsråd Tor Saglie i Justis— og beredskapsdepartementet invitert. Men Saglie måtte kansellere avtalen.

UD taus

Kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet, Svein Atle Michelsen, bekrefter overfor BT at møtet mellom Angell-Hansen og Rezag-Bara fant sted. Men innholdet i møtet vil han ikke røpe.

— Detaljer fra møtet før jul må vi komme tilbake til. I kveld må vi bruke ressurser på andre ting, sa Michelsen i går kveld.

BT snakket torsdag også med Angell-Hansen. Heller ikke hun ønsket å kommentere møtet med sikkerhetsrådgiveren.

Den spente situasjonen knyttet til opprøret i Mali var trolig blant temaene Rezag-Bara ville ta opp i Oslo. Fire dager før møtet i Oslo deltok Rezag-Bara på et hastemøte i Abuja, Nigeria mellom ledere for nasjonene i Vest-Afrika.

Der diskuterte lederne strategier for en mulig militær invasjon i Nord-Mali for å nedkjempe de islamistiske opprørerne i området.

Skeptisk til invasjon

På vegne av algeriske myndigheter uttrykte Rezag-Bara svært stor skepsis mot en invasjon i Algeries naboland Mali. Han hevdet at en invasjon ville kunne gjøre vondt verre.

— Malis utfordringer er interne forhold, og det er ingen grunn til å gjøre dem mer internasjonaliserte, sa han.

Som kjent gikk Frankrike inn med styrker i Mali 11. januar. Terroraksjonen i In Aménas kan ha vært en reaksjon på den franske invasjonen.

Knallhard linje

I 2010 prøvde Algerie å få FN til å forby utbetaling av løsepenger til gisseltakere.

— Når du tenker på det faktum at du kan kjøpe hvem som helst i dette området - hvem som helst - for 5000 euro, skjønner du problemet, uttalte Rezag-Bara den gang til Time Magazine.

Den svenske terrorforskeren Magnus Ranstorp sier at Algerie i mange år har kjørt en knallhard linje mot islamistiske terrorister, og at det har kostet mange menneskeliv.

— Vi skal huske at også algeriske myndigheter har mye blod på hendene her. Kampen har vært hard på begge sider. Derfor kan jeg vanskelig se for meg at det har vært aktuelt å gi terroristene fritt leide, eller å sette fri fanger fra algeriske fengsler, sier Ranstorp.

NUPI-forsker Ståle Ulriksen minner om at Algerie ikke forhandler med terrorgrupper.

— Å forhandle om penger via mellommenn kunne vært mulig, men å løslate terrorister tror jeg ville vært politisk svært vanskelig. Du får en klinch mellom Algeries politiske interesser og interessene til statene som vil ha ut sine folk i god behold, sier Ulriksen.

TIL OSLO: Antiterrorrådgiver for Algeries president, Kamal Rezag-Bara, var i Oslo og møtte utenriksråd Bente Angell-Hansen i november. Dette bildet er tatt da Rezag-Bara deltok på en FN-seminar om terror i New York i juni 2012.
Devra Berkowit, FN