I en blikkboks med hengelås har Diba (11) alt sitt jordiske gods. Nøkkelen har hun i et kjede rundt halsen. En kam, et tørkle, et håndkle og et par øreringer har hun fått med hjemmefra. En såpe hun har fått på barnehjemmet er pent pakket inn i en strikket pose.

For to år siden døde Dibas far av hjertefeil.

Et år senere måtte Diba flykte fra Taliban. Under dramatiske omstendigheter flyktet hun fra det ødelagte hjemmet sammen med resten av familien; mor, fire søstre og en bror. Landsbyen Majdon på Shomalisletten nordøst i Afghanistan ble stadig liggende i klem mellom Nordalliansen og talibanstyrkene ettersom frontlinjene skiftet. Til slutt ryddet Taliban hele landsbyen. Hjemmet og alle frukttrærne ble ødelagt og familien bega seg til fots mot Kabul. Underveis sultet de.

Dibas lillebror, som da var et år, ble så sulten at han spiste jord.

I Kabul flyttet de inn i et ødelagt hus. Diba, den eldste i søskenflokken måtte bo på barnehjemmet. Den spinkle elleveåringen forteller at hun liker seg godt på hjemmet. Hun får god mat og har mange venner. Fra torsdag til lørdag er hun hjemme hos mor. Da får hun bare te og brød.

— Jeg savner bestefar og landsbyen, sier Diba mens hun pakker opp skattene sine. Den største skatten, to øreringer prøver hun å gi til den kvinnelige tolken.

Dette er en fin dag for Diba. Hjemmet feirer kvinnedagen litt på etterskudd. Kvinneministeriet har gitt alle jentene en kjole.

Kulepennkaos

Vårt lille følge skaper kaos på gårdsplassen. Hundrevis av foreldreløse barn klemmer seg sammen rundt oss.

— You have pen? You have pen? Kulepenner er ettertraktet vare. Etter to minutter forsvinner pennen jeg har i sidelommen. Den blir nok godt passet på her på Allauddin - hjemmet.

Brev fra den andre siden

Hjemmet lever for tiden av penger som er samlet inn av familiene til brannmennene i New York.

På veggen i en av sovesalene henger et brev.

«Kjære venn. Mitt navn er Kenichin. Jeg går i andre klasse. Jeg skriver dette fordi jeg bryr meg om deg. Jeg vet at du er trist fordi du ikke har mat. Jeg vil at du skal bli lykkelig, så jeg vil hjelpe deg. Klassen vår lærte om fred og samlet inn penger til deg. Vi fikk inn mye penger til landet ditt. Jeg vil at du skal kjøpe mat og vann for pengene.»

Brevet er pyntet med amerikanske flagg og er datert 16. september 2001.

Det er tvilsomt at budskapet har kommet frem. Brevet henger opp ned.

SKATTER: En stor kam er en av Dibas kjæreste eiendeler. Vesle Diba vil bli lærer når hun blir stor.
FOTO: ROAR CHRISTIANSEN