En video fra SOHO viser at en komet raser inn mot solen, samtidig som solen slynger ut en enorm sky av gass.

Amatør-astronomer oppdaget og fanget fenomenet på film forrige fredag.

Tilfeldig — eller?

SOHO har totalt observert rundt 2000 slike kometer, men de siste månedene har det skjedd to spesielle hendelser. Nå antyder SpaceWeather.com at det kan dreie seg om et fenomen vi ikke har forstått.

— Se på filmen en gang til. Solstormen kommer så raskt etter at kometen stupte inn i solen at det tyder på en kobling. Men det er ingen kjente mekanismer som tilsier at kometer kan utløse solstormer. Før 2011 ville forskerne avskrevet det som skjedde 1. oktober som en ren tilfeldighet, og det er fortsatt den mest sannsynlige forklaringen. Men tidligere i år så Solar Dynamics Observatory det samme, skriver nettstedet.

Den 5. juli så nemlig kometen ut til å interagere med plasma og magnetiske felt i sine omgivelser før den falt sammen. Da er spørsmålet om en liten komet kan forårsake magnetisk ustabilitet som kan forplante seg og blomstre til en imponerende solstorm.

— Spørsmålet er ikke så vanvittig som det en gang virket som, mener SpaceWeather.com.

Nordlys i Tyskland

Den norske romeksperten Pål Brekke er tidligere nestleder i SOHO. Nå er han seniorrådgiver i Norsk Romsenter.

— Det er mulig det er noe her vi ikke har forstått. En liten komet skal ikke skape en slik gassutblåsning. Det er vanskelig å si om det er tilfeldig, men for meg ser det ut som utblåsningen skjedde på motsatt side av der kometen kom inn.

Han sier at solen har liknende gassutbrudd et par ganger hver dag, men det ikke ofte de er like sterke som i helgen.— Det var nordlys midt i Tyskland, sier Brekke.

Han understreker at verken kometen eller utblåsningene fra solen er farlige, men at det kan påvirke teknologien på jorden i en viss grad.

Vanskelig å se

De fleste solsneiende kometer kommer innenfor 800 000 kilometer fra sola. Til sammenligning ligger Merkur, den innerste planeten, omtrent 57 millioner kilometer fra sola.

Kometene er bare er synlige nær solen, og det sterke sollyset gjør dem svært vanskelig å observere fra jorden.

Med SOHO (Solar and Heliospheric Observatory) ble skutt opp i desember 1995, eksploderte antall observasjoner. Norge har bidratt vesentlig både teknisk og vitenskapelig, og norske forskere ved Universitetet i Oslo (Institutt for teoretisk astrofysikk) har vært sterkt involvert i utnyttelsen av SOHO.

Mer info om solsneiende kometer og hvordan oppdage en selv finner på denne siden.

SKEPTISK: Seniorrådgiver Pål Brekke i Norsk romsenter sier at en liten komet ikke skal kunne skape en gassutblåsning som den vi ser i videoen.
PRIVAT