KENT OLSEN

Åpningshøytideligheten fant sted 9. november. Datoen var bevisst valgt av Charlotte Knobloch. 9. november 68 år tidligere gjennomførte de nazistiske makthaverne den såkalte Krystallnatten, da synagogene i Tyskland ble brent og jødisk eiendom ødelagt.

Ved åpningen av den nye synagogen fortalte Charlotte Knobloch hvorledes hun som seksåring opplevde volden og grusomhetene den fryktelige kvelden og stadig har dem klart i minnet.

— Nå ved åpningen av denne hovedsynagogen kan vi vise hele verden at det ikke lyktes Hitler å utrydde oss, sa Charlotte Knobloch.

«Vi hører hjemme her»

— Budskapet denne 9. november 2006 er: Vi jøder er igjen en del av dette landet; vårt land, vi har bygget; vi blir; vi hører hjemme her.

I mange år har hun vært formann for det jødiske samfunnet i München, hvor det i dag lever 9300 jøder, like mange som før krigen. Oppføringen av en ny synagoge i sentrum av byen har vært hennes livsverk. Hun overlevde Holocaust, fordi en kristen familie utgav henne for å være familiens datter.

Da de amerikanske troppene kom til München i 1945, telte de 84 overlevende jøder i byen.

Som sine forgjengere i jobben som formann for sentralrådet for «Jøder i Tyskland» har Charlotte Knobloch selv opplevd forfølgelse og Holocaust. Likevel - hun er optimist og positiv og tror på en fremtid for jødedommen i dagens Tyskland.

Abi Pitum, som sitter i ledelsen for det nye kulturhuset som er innredet i forbindelse med synagogen, sier at det jødiske liv i Tyskland først er normalt når «forbundspresidenten ikke lenger er nødt til å komme til åpningen av et Guds hus med 500 plasser».

Forbundspresident Horst Köhler deltok i festligheten sammen med en lang rekke notabiliteter for å ære det jødiske samfunnet.

Stadig vold og trusler

Jødisk eiendom må fortsatt beskyttes døgnet rundt for å hindre angrep. Selv om Tyskland i dag er et sterkt og fast demokrati, forekommer det stadig vold og trusler mot folk av jødisk herkomst.

Jødene skjeler også med skepsis og litt frykt til at høyreekstremistiske partier har fått betydelig støtte i de siste valgene i flere østtyske delstater.

Den jødiske sammenslutningen heter også - helt bevisst - Menigheten for jøder i Tyskland og ikke Menigheten for tyske jøder.

De tyske menighetene opplever en renessanse som for mange forekommer å være et under. Det skyldes en kraftig innvandring av jøder fra tidligere Sovjetunion som følge av Berlin-murens fall. I München utgjør innflytterne omkring halvdelen av menighetens medlemmer. I Nürnberg, som i flere andre byer, over tre fjerdedeler.

Problematisk utvikling

Utviklingen er ikke uproblematisk. De fleste innvandrerne er oppvokst i ateistiske samfunn. De føler seg knapt nok som jøder og kjenner så godt som ingenting til sin religion. Historikeren Michael Brenner fra München peker på at «de jødiske menighetene på ingen måte var forberedt på den utviklingen.»

I mellomtiden utgir noen menigheter sine medlemsblad på to språk, tysk og russisk, og i noen synagoger tilbys tolketjeneste.

Situasjonen gir ofte anledning til gnisninger. Beslutninger treffes fortsatt for det meste av etablerte tyske jøder, selv om de mange steder bare utgjør et lite mindretall. Motsatt føler de etablerte seg ofte overkjørt av russisktalende jøder som de bebreidende hevder at for mange av innvandrerne er det å være jøde ofte bare en betegnelse i passet fra sovjettiden.

RALF SUCCO - POOL