Atle M. Skjærstad

Nøyaktig ett år etter det irakiske regimets fall, er Irak, snaue tre måneder før styret av landet skal overføres til irakerne selv, på randen av en blodig borgerkrig.

Det er en situasjon som er langt fra den stabilitet som USA lovet å gi landet gjennom sin intervensjon.

Samtidig har Condoleezza Rice, den sikkerhetspolitiske rådgiveren til presidenten, i den åpne høringen i granskningen av 11. september 2001, bidratt til at all oppmerksomhet nå konsentreres om et spørsmål:

Hva fikk presidenten vite om et mulig al Qaida-anslag i USA en måned før de to jumbojetflyene ble krasjet inn i World Trade Center?

En president som skal gå til valg kan bli skadeskutt av mindre om han og hans rådgivere nå ikke demonstrerer statsmannskunst i stedet for rå militær og politisk makt.

I JAPAN SETTES statsminister Junichiro Koizumis politiske manøvreringsevne på den kanskje alvorligste prøve en japansk statsleder er satt på siden annen verdenskrig.

Så langt sier Koizumi at Japan ikke vil bøye av for kravene om at de japanske soldatene skal trekkes ut av den internasjonale okkupasjonsstyrken i Irak. Vel vitende om at de som har kidnappet tre av hans landsmenn, er rede til å la de unge hjelpearbeiderne lide en grusom død om kravene ikke etterkommes.

Japans deltakelse med soldater i Irak er kontroversiell — så kontroversiell at japansk fjernsyn ikke viste de mest gruoppvekkende scenene fra pressekonferansen der gislene ble vist frem med kniver mot strupen. Det er en konflikt mellom de som mener at Japans pasifistiske grunnlov ikke gir rom for å sende soldater ut av landet, og dem som mener at Japan vil «tape ansikt» - miste internasjonal anseelse - om landet bøyer av for kidnappernes krav.

Det er neppe tilfeldig at japanere ble kidnappet - Japan er antakelig det svakeste leddet i kjeden av USA-allierte i Irak.

STENGNINGEN AV den antiamerikanske avisen al-Hawza, talerøret til den shia-muslimske lederen Muqtada al-Sadr var en gnist i en håpløshetens kruttønne som kan få uante konsekvenser.

Det positive i den oppståtte situasjonen kan være at det dreier seg om en dårlig organisert milits som først og fremst rekrutteres blant misfornøyde unge menn preget av politiske frustrasjoner, raseri mot vestlige okkupanter og en usikker fremtid.

Verre blir det om storayatollah Ali al-Sistani i det stille har stilt seg bak opprøret blant shiamuslimene.

Hans klart uttrykte mål er at Irak skal bli en islamsk stat, og ikke en demokratisk verdslig stat slik USA har som mål.

Her ligger det virkelige problemet til USA. Ikke minst om al-Sistani, som har bygd opp en godt organisert milits, ifølge amerikanske analytikere, velger å utnytte den oppståtte situasjonen for politisk gevinst. Den slu politikeren vil neppe gå av veien for å påføre USA et ydmykende nederlag som gir ham større innflytelse i det kommende styret av Irak.

I tillegg har amerikanerne også sitt å stri med i det sunnimuslimske Fallujah-distriktet. I utgangspunktet den minoritet de har satset på når det nye Irak skal bygges. Men de minst 300 drepte og 400 sårede i Fallujah den siste uken har brakt tallet på sivile drepte i Irak nærmere 10.000 (i flg. nettstedet iraqbodycount) etter den amerikanske intervensjonen startet, og det bidrar også her til å redusere tilliten til amerikanerne.

Ikke til å undres over at den britiske utenriksministeren Jack Straw fredag karakteriserte situasjonen i Irak som den alvorligste siden Saddam Husseins fall.

MOT KRIGEN: I Japan var det i går demonstrasjoner for å få statsministeren til å trekke ut de japanske troppene og redde de tre gislene som sitter fanget i Irak.<p/> FOTO: YURIKP NAKAO, REUTERS